Trene alene

Her om dagen satt jeg på biblioteket i Tønsberg, som forøvrig har vært mitt andre hjem i sommer. I tillegg til at det er ekstremt barnevennlig, så har de en digg kafé der, med de deiligste kanelbollene. Jeg er og kommer alltid til å være et kafédyr. Jeg har kaffemaskin hjemme, og kan hvis jeg vil, lage god kaffe. Men det blir bare ikke det samme. Kaffen smaker best i en take-away kopp utenfor hjemmet. Hver dag. Sånn er det bare, selv om samboeren min må ha det inn med teskje, selv etter 5 år. Det har vært mye diskusjoner rundt denne kaffen, noe jeg ikke kan forstå når dette går under mine elementære behov.

Jeg har alltid elsket å sitte alene på kafé, bestille en latte, lese litt og egentlig bare titte på det som skjer rundt. Etter at jeg satt barn til verden, så har ikke akkurat det skjedd hver dag. Nå er det mange flere kriterier som må være på plass. Kafeen må være stor, hvertfall ha plass til søskenvogn, må ikke være for bråkete, rom for barnegråt, stellerom, barnestol.. Når jeg plutselig finner steder hvor alt klaffer så blir jeg så lykkelig. Så på bibber’n i Tønsberg, kan du gjøre både og, drikke kaffe og leke med ungene. Alene er jeg ikke lenger.

Men over til poenget. Det var så merkelig, for er det noe jeg har tenkt mye på i det siste, så er det hvordan jeg skal bli motivert til å trene igjen. Jeg har lurt litt på om jeg skal gå på litt gruppetimer, få hjelp av en PT, avtale med venninner osv. Jeg har mange ganger følt meg sær for jeg vet innerst inne at jeg foretrekker å trene alene. Og siden jeg foretrekker det, så har jeg begynt å lure på om det bare er fordi jeg er lat. For hvis jeg trener sammen med noen, så må jeg jo pushe meg ekstra, og det kan jo ofte være hele hensikten med å trene med andre. Det samme med gruppetimer og PT. Men allikevel så føler jeg meg ikke lat heller liksom, men tenkt at det er hele forskjellen med å trene alene og med venninner. Bortsett fra at vi også er sosiale samtidig da, men det skal jo bare være en bonus.

Så mens jeg satt der å bladde, så kom jeg over en artikkel i Iform. Sjefsredaktøren hadde skrevet om nettopp dette. Når lykken er å trene alene. I artikkelen har de bla. beskrevet forskjellen på introverte og ekstroverte, og de forskjellige behovene vi har når det kommer til trening. Og det har jeg aldri tenkt over. Faktisk så har jeg en venninne som har skrevet en veldig interessant og god artikkel om akkurat det å være introvert – ‘helst alene’, den bør du lese her. Tema har blitt snakket mye om i det siste, så det har egentlig ikke vært helt fjernt for meg heller, men har aldri tenkt på at det selvfølgelig også gjelder på TRENING.

Så her er noe av det som var skrevet om introverte og motivasjon:

«Du blir motivert av kondisjonstrening som langdistanseløping, landeveissykling, og (fjell)turer. Du kan bruke treningen til å lade opp mentalt når du benytter deg av den samme løypen gang på gang. Kom deg gjerne ut i naturen og bort fra støyen i storbyen, hvor det er færre ting å forholde seg til underveis.»

«Du blir spesielt utfordret dersom favorittaktiviteten din krever at du trener med en gruppe. Hjernen er nemlig innrettet slik at du blir belønnet for å tilbringe mye tid alene. Introverte er ikke nødvendigvis sjenerte, og de er også glad i selskap, men hvis den sosiale treningen tar for mye av alenetiden vil det virke demotiverende i lengden.»

(tekst Iform)

Hvis du ikke er sikker på om du er introvert eller ekstrovert så kan du ta en enkel test her. Eller lese om det andre steder. Bildet er selvfølgelig langt mer nyansert.

Uansett, konklusjonen min er; jeg er ikke lat. Håper jeg. Jeg blir bare mer motivert i mitt eget selskap. Jeg elsker å løpe og gå lange turer alene, jeg liker å tro at jeg klarer å pushe meg selv hardt nok, jeg bruker trening som alenetid, jeg trener helst på dagtid når det er stille på SatsElixia, jeg trener helst alene uten barna hvis jeg kan velge, jeg kan godt være med på gruppetimer – så lenge det ikke kreves en partner, jeg syns det er fint å trene med venninner også, men jeg lader opp batteriene når jeg trener alene m.m.

Jeg glemmer aldri den timen jeg hadde med en PT en gang, da ble jeg faktisk mer sliten av smalltalken enn selve treningsøkten. Det sier jo litt..

God helg alle sammen!

Blogglisten hits

2 tanker om “Trene alene”

  1. Tilbaketråkk: just do it | jentasomgikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s