Le routine

Ferien er over og ut for denne gang. Tilbake til rutinene. Det syns jeg bare er DIGG!

Helt siden jeg var barn har jeg alltid hatt et ekstremt søvnbehov. Eller, jeg har trodd det. Heldigvis har det avtatt, ellers hadde jeg for lengst vært død med all den nattammingen som foregår. Bilder fra barndommen er nok bevis, jeg gikk glipp av mye – på samtlige bilder ligger jeg å snorker, i matskåla eller i et fang. Mens storesøster og lillebror hadde tidenes show, og fikk sikkert dritmasse godteri, måtte jeg alltid bli fortalt om det dagen etter. En gang så tror jeg faktisk at jeg sovnet før julenissen kom.

I ettertid har jeg forstått at jeg nødvendigvis ikke har et ekstra søvnbehov, men at foreldrene mine lot oss være våkne til vi bare sovnet. De blandet seg ikke inn i vår døgnrytme i den grad vi gjør med barna våre.

Før jeg fikk barn selv syns jeg det virket så sært å være så opptatt av leggerutiner. Jeg begynte å tenke på min egen oppvekst og alle de gangene vi var med på restauranter og løp rundt som jungeldyr. Vi var alltid med liksom. Så jeg klarte ikke helt å relatere meg til det regimet. Jeg skulle hvertfall ikke ha det så strengt med mine barn. Vi må jo leva litt selv om vi får barn!

Det har mye med at mamma er oppvokst i Portugal, og der bodde vi fra 2-3 års alderen til jeg begynte i 1. klasse i Norge. I Portugal finnes det faktisk et stykke liv etter slaget sju. Der går de ofte ut og spiser middag klokka ni. Med barna (!) Jeg hadde vært redd for å bli bura inne hvis jeg hadde gjort det samme her, men det er jo bare en følelse jeg har prakka på meg selv. Rart det der!

Men, da jr. ble født lærte jeg fort at legging betyr voksentid. Og voksentid er det mangelvare av. Så vi kjørte på med samme naziregi fra han var 7 uker (kanskje litt overdrevent tidlig). Det var legen på helsestasjonen som anbefalte oss å innføre leggerutiner, noe jeg overhodet ikke hadde tenkt på – han spiste jo hver tredje time uansett. Men vi gjorde et forsøk. Og vi gikk fra kontinuerlig skriking fra middagstid til elleve på kvelden til s t i l l h e t klokka sju. Han var trøtt, stakkars. Han måtte bare ha litt hjelp. Og ikke minst rutiner.

Det er først nå jeg har forstått hvor mye vi faktisk gjør i hverdagen som foreldre, som er for vår skyld, og ikke barnas. Og akkurat den leggingen er det ingen som kødder med. For oss er den tiden så hellig som den kan få blitt. Ikke ring på døra da.

Vi mennesker er jo så forskjellig. Fra tidlig av må vi tilpasse oss samfunnets krav når det kommer til søvn selv om kanskje kroppen skriker etter noe annet. Nå skriker heldigvis kroppen til barna mine SOVE!!!!!!!!!! klokka sju SHARP, blir de ikke lagt tidsnok blir det helt crazy. Det er så tydelig at de er trøtte. Jr. tryner overalt og ser ut som en drita nisse. De minste har jo ingen tidsbegrep heller. Men kroppen er bare stilt inn, og noen barn vil kanskje vite hva som kommer rundt neste sving. Etter middag er det barnetv, etter barnetv er det grøt, og etter grøt er det god natt. Tenk deg selv, hvis du måtte gå rundt hver dag å ikke vite hva noen skal ta deg med på. Sånn som på utdrikningslag, å ha utdrikningslag hver dag. Haha. Herregud, jeg hadde blitt gæren! At jr. ikke takler forandring like godt som andre barn har nok vi bidratt litt til, men jeg tror allikevel mye handler om genetikk.

For at jeg skal fungere optimalt trenger jeg også rutiner. Jeg kan være spontan selv, men oppfører meg som en bortkjemt drittunge hvis noe ikke går etter planen. I ferien så sklir jo bare alt ut, noen ganger er det også fint, men ofte syns jeg bare det blir kaos og uorganisert. Enda godt jeg er sammen med en jeg aldri har sett stressa.

Etter at jeg ble mamma har jeg testet ut hvordan jeg takler ulike situasjoner, og situasjoner der barna er helt rabiate og oppfører seg helt annerledes enn det jeg har sett for meg er de aller verste. Det er sånn Ada er nå, ikke rabiat men så sykt uforutsigbar. Det bare flyter. Hun henger jo ikke på greip. Hun sover i 10-15 minutter om gangen og er jeg heldig rekker jeg å tømme oppvaskmaskinen før hun våkner igjen. For at vi skal kunne fungere sammen så skal disse rutinene på plass ASAP. Det har gått opp for meg hvor lite hensyn vi har tatt til hennes rutiner, eller vi har aldri rukket å opparbeide noen. Hver dag planlegges dagen utifra jr. sitt sovemønster, men Ada er det bare å vekke. Det er det slutt på.

Så nå er det så innmari på tide at du og jeg, Ada, tar oss en prat, og skriver ned tidspunkt på dagsovingen din. For at jeg kan ha rutiner, så må du har rutiner. Så du må herved tilpasse deg, om ikke samfunnets, så hvertfall mine krav. Eller er det jeg som må tilpasse meg…?

Anbefaler på slutten her å lese denne artikkelen om søvn.

 

Barna blir glad når mamma er glad!

  

Tuuuute som Philip liker å si det. Det betyr ut. 

Elsker turene våre frem og tilbake til barnehagen.

Kaffe.

Mer kaffe.

Henter trollet mitt i barnehagen.

Middag klokka fem! 

Vi har overhodet ingen rutiner når det kommer til matinnkjøp, men det er noe vi jobber for hver uke.

Blogglisten hits

2 tanker om “Le routine”

  1. Du er fantastisk 😀 Og du skriver fantastisk – selv jeg som ikke har barn forstår deg innmari godt 😀 Takk for bra blogging og god lesing – helt supert!!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s