Dagen derpå

Dagen derpå. Nope, ikke fyllesjuk.

Jeg har bare hatt gjester. Barnedåp.

Snapchat sirialeks 

Da kjennes det litt sånn som dagen derpå, dagen etter jeg har hatt gjester. Jeg blir uvel i kroppen, og får nesten litt fylleangst. Det enorme sukkerinntaket har nok en finger med i spillet, når det kommer til det fysiske. Jeg er langt fra en perfekt husmor, og når det kommer til matlaging så vil jeg helst ha det så enkelt som mulig. Jeg er lat. Eller forresten, jeg kunne lett ha diska opp noe digg i en fei, det er ikke det, men med en kokk i familien føles det jo helt feil liksom.

Mine oppgaver før dåpsdagen var:

  • Passe barna
  • Handle vin
  • Dra på IKEA og kjøpe litt ekstra servise
  • Handle ingredienser til sjokoladekake
  • Lage sjokoladekake
  • Rydde
  • Pynte
  • Borddekking
  • Kle på dåpsbarnet
  • Og meg selv
  • Dusje og sminke meg (tar det med som en oppgave, siden det ikke lenger er en selvfølge)
  • Komme tidsnok til kirken

Virker ganske overkommelig, ikke sant?

Resterende oppgaver:

  • Handle snacks og drikke
  • Overføre penger til kokk
  • Stryke duker
  • Sy dåpskjole
  • Bestille dåpskake
  • Kjøpe ingredienser til kaker
  • Lage kake
  • Lage kake
  • Lage kake
  • Lage kake
  • Forberede maten (hummersuppe, focaccia, pesto)
  • Flytte møbler
  • Finne frem til kirken

Hadde de oppgavene vært delegert meg, ville det stoppet opp på punkt tre.

Nei og nei, jeg kjenner meg selv rett. Det fikk bli til noen andre. Og de skal vite at jeg er evig takknemlig for den hjelpen, ellers hadde jeg nok ligget i en grøftekant nå. Neida. Joda.

Ingen kom til skade da jeg passet barna, jeg klarte SÅVIDT å kjøpe vinen (ble spurt om leg. 15 minutter før polet stengte, lommeboken med alle kort hadde jeg mistet). Heldigvis hadde jeg med meg jenta, og klarte å si «vær så snill, det er til dåpen hennes, jeg har mistet lommeboka, jeg har rynker og er snart 30». Skulle betale med kredittkort, så var også på vei til å slenge ut en kommentar om jeg ikke hadde fått kredittkort uten å ha fylt 18, helt til jeg kom på at kredittkortet ikke var mitt. Da hadde alt bare blitt rør. Jeg fikk dratt på IKEA en kveld, men det endte opp med at jeg gjorde oss NOK3500 fattigere, det er jo så sykt mye vi trenger, seriøst. JEG ELSKER IKEA. Jeg kjøpte bla. 20 kjøkkenhåndklær som jeg skulle bruke som håndservietter. Disse måtte jeg stryke og brette. Brukte vel hele fredagen på strykingen. På det tidspunktet føltes det mørkt. Vi kan ikke ha dåp. ingenting er klart. Det blir for dumt. Ungene, jeg, slitne.

 Hysj, jeg stryker. 

 Legger også ved dette bildet, så dere ikke tror jeg er en dårlig mamma.

Så bar det til butikken, jeg skulle handle ingredienser til kaken. Jeg fikk kalde føtter ved mel-hylla, så jeg sendte en tekstmelding til søs, og skrev «jeg betaler deg for å lage brownies«. Overfører NOK120 for ingrediensene fra mobilen. Oooh, digg, da har jeg litt kontroll. Nå gjenstår det nesten bare å rydde.

Lørdags kveld når barna var i seng, ryddet og gjorde vi i stand ute i hagen. Bord og duker fikk vi låne av naboene. Jeg ba til Gud om fint vær. Det var jo tross alt Dåp.


Bordet måtte dekkes tidlig morgen, siden det ikke kunne stå ute hele natta. 

Begynner å glede meg, og tar natta.

Men så begynner jeg å få kalde føtter igjen. Vet jo at det ikke er noe mer jeg får gjort den kvelden, men begynner å stresse meg opp. Helt unødvendig. Jeg gidder ikke være hun som er så stressa under selskaper at folk til slutt ikke har lyst til å komme. Så nå skal jeg finne litt ut av hvordan jeg kan bare laaaa deeet fare (med bergens dialekt) som fastlegen sa jeg måtte gjøre da jeg en svangerskapskontroll antydet at jeg var redd leiligheten kom til å bli et bomba horehus med to kids (eeeh, skjønner at den beskrivelsen ikke helt passet med barn inni bildet – men la gå, du skjønner hva jeg mener).

Fant en artikkel med 20 tips som seriøst ikke hadde hjulpet meg en dritt. Ble sliten bare å lese det. Så fancy selskaper har jeg ikke. Et poeng likte jeg da.

Delegate like a boss.

Om jeg gjorde.

Jeg trodde jeg hadde alt under kontroll. Men jeg lot meg allikevel vippe av pinnen for småting på selve dagen. Å dusje og sminke meg kom jeg meg ikke unna, men neste gang så dusjer jeg kvelden før i fred og ro. Sminke skal jeg gjøre med høy musikk bak låste dører.

Så vil jeg neste gang be noen ta seg av kutting av appelsiner til drikkevannet, for en skarp kniv hører bare sammen med en skarp kvinne, ikke en stressa og effektiv småbarnsmor. Da slipper jeg å kutte av meg tommelen.

 
De pompomene rakk aldri å bli hengt opp. Mulig det også var blod i vannet.

 Skarp kniv, skarp kvinne 

For ikke å snakke om å delegere bort ungene. Da hadde dette vært en smal sak. At jeg ikke gjorde det med engang. Kanskje bare ikke akkurat i kirken? HAHA. Ser for meg to aupairs med hver sin unge, og vi på bakerste rad.

Men alvorlig talt, å skulle ta i mot gjester samtidig som begge barna er sultne og trøtte? Det funker bare ikke. Så note to self, den trilleturen tar mormor neste gang.

Tidsklemma

Veldig klisjé, men også veldig reelt. Bedre tid har jeg rett og slett ikke. Men kunne kanskje dratt på IKEA en kveld tidligere så jeg hadde en ekstra dag på å stryke kjøkkenhåndklær.

 Kjøkkenhåndklær fra IKEA, 19,- for 4-pack. 

Sa jeg hei til alle?

Jeg vet ikke om noen andre har kjent på det, men de gangene jeg arrangerer noe for flere så sitter jeg ofte igjen med følelsen av å ikke ha være helt på plass. Jeg får blackout, og som jeg nevnte tidligere, får jeg faktisk fylleangst. For det går opp meg at jeg faktisk ikke hadde en ordentlig samtale med en eneste gjest. Dette forverret seg betraktelig etter barna kom til verden, så denne følelsen kan jeg også ha etter å vært i andres selskap sammen med barna.

Denne gangen fikk jeg røsket tak i mamma da, da jeg låste meg inn på et rom for å amme.

Så, la det fare…. Det var det rådet igjen da.

Hvor langt kan jeg la det fare liksom, til alt bare sklir helt ut? Jeg kan ikke bare la det fare. Da skjer det jo ingenting. Nå er det vi som har invitert, og da er det vi som skal få gjestene til å føle seg velkomne. Men noe går galt når jeg ikke engang har tid til å ønske gjestene velkomne. Det er jo bare uhøflig. Jeg må skjerpe meg.

Avslutter dette innlegget nå for dette ble en lost case, akkurat i dag. Barnet ble døpt, gjestene fikk nydelig hummersuppe, kaker og kaffe. Vi hadde nok kopper. Vi var heldig med været, alle som var tilstede er jeg veldig glad i, og det ble en veldig fin dag med mange gode følelser.

   Engelen min.

 


Elsker at pappa alltid går med solbriller inne, også i kirken. 

Og, vet du hva? Jeg skal si til meg selv, som jeg ikke har trengt å si til meg selv på lenge. Husker du ingenting fra gårsdagen, så ikke stress. Alle folk har mer nok med seg sjæl, og tenker ikke på at du var full i går.

 

Han i bakgrunnen. 

HAHA. Jo det gjør de.

Men hey, på tampen her. Jeg vil at venner skal komme på besøk så jeg skal gjøre et forsøk på å la det fare litt mer neste gang.

Siste punkt i artikkelen er grei nok.

Laugh it off.

– Siri

Blogglisten hits

3 tanker om “Dagen derpå”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s