Time out

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Å være en time borte fra skrik og skrål er den beste medisinen for nå-er-jeg-en-bitchy-mamma.

  
I dag dro jeg på trening utelukkende for barnepassen på Sats Elixia. Jeg hadde ikke overlevd mammapermen uten medlemskapet her (så mye jeg vil rose de opp i skyene, kunne jeg lett tatt betalt for dette innlegget). Det høres sikkert ut som jeg aldri har lyst til å være sammen med barna mine, men det har jeg altså, etter den timen alene – og jeg har såpass selvinnsikt, og kjenner kroppen min så altfor godt, at jeg forstår med engang jeg har behov for en time out. Problemet er bare at den time outen, dere, som jeg tok for gitt før jeg fikk barn, sjelden er tilgjengelig nå.

Så hva skjer egentlig da, når jeg ikke følger kroppens signaler? Jeg blir en enda mer bitchy mamma (og kjæreste).

Merket det i dag. Etter en elendig natt, hadde jeg bare lyst til å ligge inne hele dagen. Det høres jo egentlig ganske digg ut det. Jeg er i mammaperm, ingenting å rekke. Men konsekvensen av å ikke komme seg ut døra kan fort bli tusen ganger verre enn den slitsomme natten. Det mest irriterende rådet jeg vet om er, sov når barnet sover. For det er ofte satans vanskelig å få til. Sover barnet maks 15 minutter i strekk, blir det rene torturen. Akkurat i det du faller i søvn, blir du vekket. Da kunne jeg like greit vært med i et forskningsprosjekt som de drev på med før i tida. De tvang dyr til å holde seg våkne og ga gnagere elektriske støt hver gang dyrenes øyelokk ble lukket, eller enda bedre, dyrene ble satt på en plattform som vippet dem av i det øyeblikket de falt i søvn. Tilslutt ender du opp enda trøttere enn utgangspunktet, og du har kasta bort tiden på å prøve å sove. Tiden kunne jeg brukt på en dusj. Etterhvert bukker vi under og dør. Så akkurat nå HATER JEG deg hvis du gir meg det rådet.

Av erfaring de siste ukene, så har dagene blitt enda verre hvis vi har blitt inne. Det har bare blitt dårligere stemning, og får jeg ikke noe ut av å være hjemme, så kan jeg like gjerne gå en tur i sjalet så får hvertfall en av oss sove.

Etter jeg leverte jr. i barnehagen i morges, gikk jeg til stamkafeen og bestilte the usual. Latte og tranebærscones. Aldri en dag uten. Jeg hadde ingen planer om å trene, selv om jeg var kledd sånn ut. Siden jeg ser like sliten ut hver gang jeg leverer i barnehagen, tar jeg like greit på meg treningstøyet hver dag. Av en eller annen grunn føles det bare mer riktig. Dessuten har jeg en god unnskyldning for å være sminkefri og ha fett, ustelt hår. Jeg steller jo meg sjelden før trening liksom.

Uansett, jeg gikk nå ned på kafeen. Bladde litt avisa med mini i sjalet og drakk opp kaffen. Jeg følte utmattelsen kom i bølger og jeg ville bare legge meg ned å dø. Mini hadde selvfølgelig sovet godt i sjalet til og fra barnehagen, så jeg visste at hun ikke hadde planer om å sove noe mer på en stund. Den eneste utveien jeg hadde for en time out var å dra på Sats Elixia. 

OMG! JEG ELSKER DERE! Dere redder meg gang på gang. Det er egentlig litt fælt, at når jeg er utmattet at jeg helst vil dø, så velger jeg å TRENE. Makes no sence, hvis du ikke er mamma.

  
Det har selvfølgelig skjedd at jeg har tatt noen roligere økter, men som regel så bare går jeg på autopilot når jeg først er der. Jeg kan like gjerne få utbytte av økten. Men jeg ligger ofte ekstra lenge å tøyer ut på slutten. Lukker øynene. Badstue tar jeg noen ganger og. Vet ikke om det er lov.

  
Jeg er sjelden alene, og jeg har glemt hvor sunt det er for kroppen min å være det. Det kommer dager når jeg må være alene med barna (som nå), og det kan være ganske krevende. Men allikevel så merker jeg at jeg faktisk klarer å hente meg litt inn igjen, for å være alene med barna er også ganske fint. Det er noe rart som skjer med meg. Jeg blir faktisk mye mer organisert og takler stress på en helt annen måte enn hvis jeg er sammen med noen (jeg har rett og slett ingen å skylde på?).

  
Bare veldig kjipt for han jeg bor med. At jeg er en bedre person alene. Du hadde jo blitt forelska på nytt hvis du hadde sett hvor supermamma jeg er nå (eller det sørger jeg for på snapchat).

   
 
Jeg anbefaler virkelig alle i mamma- og pappapermisjon om å melde seg inn i et treningstudio der de tilbyr barnevakt. Det har i allefall dekket, hvis ikke alt, så noe av mitt behov for å være alene noen ganger i uka. I tillegg til at er sunt for meg å være alene, så er jeg sikker på at alle dagene jeg hadde med meg jr. på Elixia gjorde at tilvenningen i barnehagen gikk smertefritt.

Så krysser jeg fingre for alle mammaer og pappaer der ute som blir frarøvet søvnen hver natt, for at vi er bedre enn rotter som etter to uker med søvnmangel utvikler forskjellige infeksjoner og dør.

  

Blogglisten hits

2 tanker om “Time out”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s