just do it

Skulle til å unnskylde fraværet på bloggen, men jeg trakk det tilbake før det kom på skjermen. Dagene går i ett med to små barn, og jeg føler meg ofte fanget av alle rutinene. Dagene blir fort gjentakelse av dagen før, men ser jeg tilbake på september er det langt i fra sannheten denne måneden. Jeg har hatt mammaferie i København, feiret to-årsdagen til jr. og vært i Portugal med begge kidsa, for å nevne noe. Ada sover bedre i vognen, og jeg har gått mange fine turer, i tillegg har jeg fått på meg litt mer sminke.

Bursdagsfeiringen til jr. var skikkelig fin! Han fikk bla. fjernstyrt traktor, gravemaskin, limstift og klistremerker, og var i sitt ess. Han elsker å være center of attention og han ELSKER kake, så ingen tvil om at han hadde en konge-dag. Den lille fisen er bare 2 år – allikevel er rommet hans stappa fullt med leker. Nå hadde jeg bare invitert familien, men etterhvert som jr. skal invitere venner, kommer jeg til å oppfordre til å gi bort brukte gaver. Jr. kunne ikke brydd seg mindre om emballasje, faktisk kan han nærmest få panikkanfall hvis leker er plombert og skuddsikra så inni h.. og mamma ikke klarer å klippe det opp fort nok. Har jeg ikke saks, kan jeg også få panikkanfall. Som alltid, ble det altfor mye kake. Jr. og jeg lagde sikkert 45-50 små muffins, i tillegg til at jeg hadde kjøpt Oreo-kaka fra Deli – som inneholder sikkert 10.000 kcal. Sykt kvalm. Og god. Jeg sendte med 40 muffins i barnehagen dagen etter, da skulle jo jr. være konge for andre dag. Kronen han fikk i barnehagen ville han sove med! Veldig søtt. Jeg kan ikke tro at lille babyen min ikke lenger er en baby. Han er en toddler. Det blir dyrere å fly, han må ha sitt eget sete. Plutselig er han ungdom.




Det har begynt å bli skikkelig surt ute. Tirsdag forrige uke hadde jeg en trille-tur til Ullevål. Helt tilfeldig gikk jeg forbi Elixia og jeg så mange med barnevogner gikk inn. Ada begynte å våkne til, og det hadde begynt å regne. Jeg stakk hodet inn og fikk høre at det var en time som het Strong Mama som begynte straks. Vanligvis er jeg ræva på å prøve nye ting, men det var noe merkelig bra med meg denne dagen. Jeg takket ja, og tok med meg Ada under armen. Timen var helt rå! Vi var 16 mødre og 16 babyer i salen. Skulle tro det ble en del skrik og skrål av det, men det var det ikke (hvert fall ikke denne gangen!). Babyene lå i sirkel, var harmoniske og bare tittet på hverandre. Instruktøren hadde laget 4 stasjoner, med 2 forskjellige øvelser (3 sett) på hver stasjon. På slutten av timen brukte vi babyene som vekter, og siden Ada fettsuger veier like mye som broren sin da han var på hennes alder kan du være sikker på at det var tungt. Jeg liker jo å trene alene, men fy søren – det var deilig å bare få beskjed om hva jeg skulle gjøre. Det skal ikke mye til før den ammehjernen er max overloada, og da kan det lønne seg å av og til overlate treningsprogrammet til noen som kan det skikkelig. Etter timen ble jeg helt euforisk. Med musikk i ørene, gikk jeg hjemover i regnet. Plutselig fikk jeg for meg at jeg skulle ta med barna til Portugal. Før jeg rakk å komme hjem, hadde jeg sjekket flyavganger og jeg besluttet at det måtte bli avreise dagen etter. Onsdag. Jeg føler jeg har levd i en liten boble etter at nummer to kom til verden. Innledningsvis skrev jeg at det er mye gjentakelser i hverdagen, så jeg vil bare at den boblen skal sprekke.
Jeg går med mange tanker om at jeg begrenser meg altfor mye for å ta hensyn til barna. Eller faktisk, så begrenser jeg meg for å gjøre det enklest mulig for meg. Men ved å velge det lettvinte og trygge på bakgrunn av at det er forutsigbart, kjenner jeg nødvendigvis ikke at jeg lever. Når jeg brøt rutinemønsteret denne tirsdagen for eksempel, kjente jeg meg så bra etterpå. Det resulterte også i en ferie med barna allerede dagen etter. Jeg var i en slags lykkerus og hadde ingen negative tanker.

Forandring fryder

Forandrer jeg omgivelser blir jeg ofte i bedre humør, og jeg får klarnet tankene. Anbefaler deg å lese denne bruksanvisningen, selv om den er litt gladkristen.

Jeg sprakk definitivt hull i boblen da jeg reiste med barna til Portugal. Det var noe helt fantastisk fine og slitsomme dager – og det fikk meg til å kjenne at jeg faktisk lever. Å reise med barn er som fødslene mine. Jeg glemmer det vonde og slitsomme, og tenker tilbake på alt det morsomme. Har du en kriblende reisefot har jeg kun en ting å si til deg; ta med deg barna og just do it! (ikke hvis du har dårlig hjertet da).

Jeg vil også nevne at jeg jobber i flyselskap, og det betyr at jeg kan reise standby på flygninger for veldig billig penge. Kunne ikke vært så spontan, om jeg måtte bla opp 20 lapper for den turen! I tillegg har jeg vært i Portugal 100 ganger før, er godt kjent, har familie og føler meg veldig trygg der.

Men poenget mitt er: lev litt.


Håper jeg klarer å skrible ned mer om turen vår, i helgen. Jeg er alene med barna til mandag, som forøvrig er walk in the park etter en horribel flyreise.

Enn så lenge party people, god helg da!

– Siri

Blogglisten hits

3 tanker om “just do it”

  1. Hei Siri! Tenkte jeg for en gangs skyld skulle legge igjen et lite spor her, synes både bloggen, snapen og instaen din er tipptopp, men føler meg litt som en stalker som følger deg så mye uten at du engang vet at jeg finnes, hehe.. Er morsomt å følge deg, du beskriver veldig godt mye av det jeg tenker og føler etter å ha fått kid, og det jeg ikke kjenner meg direkte igjen i, ja det er morsomt og fint å lese om det også 🙂

    Artig å lese om og «følge med» på ferien(?) deres – det står respekt av det der! Så er det jo som du sier veldig fint å se tilbake på minner hvor man gjorde noe litt annet enn forventet eller det enkleste. Vi var to voksne og en ettåring uten bordmanerer i Køben tidligere i uka – jeg synes det var imponerende nok. Målet vårt var å ikke bli kastet ut fra noen steder, og det gikk sånn cirka akkurat. Bortsett fra mora da (kremt) som nesten ble kastet ut fra Hamleys etter å ha truffet en dame i hodet med en boomerang, høhø..

    Ha en fin kveld 😀

    Hilsen Kaja

    Liker

    1. Hei Kaja! Så utrolig hyggelig at du gidder å kommentere. Det er veldig fint at enkelte hendelser i hverdagen kan ha betydning for andre. Samboeren min kan bli litt fyllesyk av å utsette seg for ting jeg gjør, men jeg lærer så mye av det. Jeg er veldig glad for at jeg reiste med barna, selv om det ikke skal gjentas med det første. Gøy at du følger meg på snap, og ikke tenk på det – jeg føler også jeg stalker folk! Haha

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s