Flyskrekk og gode minner <3

Æsj, dette skulle egentlig være en gladsak. Etter jeg kom hjem fra Portugal har jeg vært helt ødelagt i kroppen. Jeg tror jeg pushet meg for mye på reisen, og reaksjonen kom først noen dager etter jeg landet i Norge. Fra å bære håndbagasjen og barna inn på et fly, klarte jeg plutselig ikke å snu vogna til Ada her om dagen. Shit as, reisen tok på mye mer enn jeg først antok.

I juni reiste jeg til Portugal med bare Ada. Jeg reiste sammen med søsteren og kusinen min, og barna deres. Alt jeg ville i hele verden var å ta med jr. på den turen, men på det tidspunktet var jeg så innmari sliten, at det neppe hadde vært noe hyggelig for noen av oss. Siden de andre skulle ta med guttene sine på nesten samme alder, var det ekstra tøft å reise fra jr. Jeg ville bygge sandslott på stranden, bade og spise is med han. Heldigvis tok fornuften fatt i meg. Jeg hadde en nyfødt uten noen som helst søvnmønster, dessuten hadde mammahjertet så dårlig samvittighet for at jeg hadde forsømt Ada. Det var nok ikke så ille som jeg skal ha det til, men det føltes ikke bra. Jeg syns alt ble så mye mer mekanisk i starten, med barn nummer to. Det tok lang tid før jeg følte hun var min. Jeg hadde blant annet mindre tid og energi til kosen. Ada og jeg trengte en jentetur, bare oss to denne gangen. Det var på tide å bli ordentlig kjent med datteren min.

Da jeg ankom flyplassen med bare Ada, begynte jeg å gråte. Nevøene mine løp og gjøgla rundt ved innsjekking-området og var så insane søte. Jeg angret og ville se jr. gjøre det samme. Det ble fort bra igjen, da det gikk opp for meg at jeg hadde ti dager foran meg med kun ett barn. Hun hang trygt i selen, og jeg hadde ingen barn å beine etter som de andre.

Da jeg bestemte meg for å reise nå i september, var det helt uaktuelt å reise fra jr. igjen. Han er i en alder hvor han blir superbegeistret for alt som lager lyd eller beveger seg. Han skriker av glede når han ser en gravemaskin eller tar banen. Jeg gledet meg til å vise han tog, fly og taxi. Og viktigst av alt – vise han Portugal, som er mitt andre hjem. Mamma er oppvokst der, og vi bodde der da jeg var liten. Tre dager før flyreisen fylte jr. to, og derfor går han ikke lenger som spedbarn på fly. Det vil si at lillesøster Ada skulle få fanget mitt helt alene og i fred (HAHAHA, trodde jeg). Da jeg fortalte pappa om reiseplanene, ble jeg møtt med skepsis. Etter å ha sett meg få knekken her hjemme samtlige ganger, er det forståelig nok. Hva skjer om du får totalt knekken i Portugal? Jeg henter dere ikke.

Fear enough.

Men det har seg slik at jeg er mamma til to nå. Jeg vil stikke på tur med de. Dette er livet vårt.

Da Ada var nyfødt var det vanskelig å dra i butikken med begge barna. Husker ikke hva jeg var mest redd for. Kanskje jeg følte jeg ikke hadde kontroll på begge. Så skjedde det som ikke skulle skje, Ada var tom for bleier. Det var søndag og jeg var alene. Det kan skje, sånne ting vil skje. Da måtte jeg pent brette opp armene, og komme meg i butikken med begge barna. Så venner man seg til det. Aleneforsørgere må også ha mat og bleier, selv om barnas sinnstemning ikke kan kontrolleres. De har jo rett til å handle i butikken. Og jeg tenker.. blir det å reise på ferie, litt det samme? OKOKOK, så er ikke ferie et primært behov som mat, meeen det er et behov vi, som mange andre uten barn, også har. Det er for vår trivsel og velbefinnende.

Etter barna ble lagt, svingte jeg meg rundt og begynte å pakke. Pappa fikk to oppgaver. Eller ordre. Vaske hjulene på søskenvognen + bytte til sportsdel på Ada sin side (nå vil hun bare sitte opp!). Jeg hater bruksanvisninger og dessuten måtte jeg prioritere pakkingen, ikke fikle med vognen, banne og vifte med armene fordi jeg føler meg evneveik. Det fikk jeg uansett oppleve senere på kvelden da jeg måtte lære å legge sammen søskenvognen. Vognen er mest brukt hjemme og jeg har sjeldent klappet den sammen. Jeg måtte øve meg på å pakke den i pram packen før jeg igjen måtte gjøre det på flyplassen (med barna hengende rundt nakken min). Fy faen for et opplegg! Jeg stod nærmere en time å skreik til den. Pappa ba meg roe meg, og sa jeg ikke skulle bruke kraft. JEG BRUKER IKKE KRAFT! HVORFOR LAGER DE DEN SÅ HELVETES VANSKELIG? Jeg ble så varm, mens pappa undret seg nok over hvordan denne turen kom til å gå.

  genialt med bilsetene som er på Gardermoen 

  ny greie. Jr. har begynt å legge seg ned på bakken når han er sliten..

  spent 

    landet i Portugal

 sovnet endelig.. pheew

Ja, vi har rett på ferie. Jeg innrømmer dog at jeg hadde en plan om å svare at pappa jobbet i Portugal, hvis noen lurte på hvorfor jeg reiste alene med to bleiebarn. Jeg var, noen ganger, veldig flau over å ha utsatt meg for en flytur på fire timer, alene med to små barn, helt frivillig. Det er noe veldig naivt med det!? Allikevel har jeg jo helt rett til å gjøre det. Selv om Kari og Ola ikke fikk sove, var det nok verst for meg. Jeg visste aldri om jeg skulle le eller grine. Et øyeblikk gjemte vi oss bak i galley på flyet og gråt, og i det andre øyeblikket satt på do å lo, med Ada i selen og jr. foran beina mine i det trange toalettet. Deilig crowd mens man tisser.

Jeg skrev tidligere at å reise med barna var som en av mine fødsler. Jeg glemmer fort det vonde, husker alt det morsomme og kunne gjerne gjort det igjen (altså, jeg kunne reist igjen. IKKE født, for da må jeg gjennom en graviditet – OG DET GJØR JEG ALDRI IGJEN!).

   da vi skulle reise hjem til Norge, trodde jr. at vi skulle på stranda. Han måtte si ha det til bøtta. 

    trist avskjed..

  

  tottelitotter


  fant en park som vi hang i, fra 12-15 hver dag

her var det svalt og digg  

   jr. skulle ha alt som var mitt 

  som denne spinat-juicen

 sånn får du servert take-away kaffe i Portugal

  Viser hvor sterk han er

Her er noen av mange viktige punkter jeg vil at du skal huske på når du skal reise med fly alene med barna:

  • En god soldat spiser når hun kan. Har ikke mamma det bra, har ikke barna det bra. Det kan være en fin huskeregel. Blir det en nødssituasjon ombord i flyet skal du alltid ta på ditt eget belte før du sikrer barna. Det er noe i det. Jeg gikk på en smell da jeg unnlot å spise frokost da vi skulle hjem til Norge. Jeg fikk heldigvis i barna mat, og tenkte jeg skulle ordne noe til meg på flyplassen – lite visste jeg at det var rush inn til flyplassen. Jeg satt bak med ett utålmodig barn på hver side i rykk-og-napp-fart, og ble bil-syk. Jeg hadde beregnet GOD tid, men siden det i tillegg tok lang tid med innsjekkingen, var det boarding rett etter sikkerhetskontrollen. Da de solgte mat ombord var jeg for opptatt med Ipad og leker, og jeg kunne ikke røre verken meg eller Ada. Hun hadde nettopp sovnet på låret mitt etter et ramaskrik uten like. Hun hater å bli bysset, og når hun er trøtt vil hun helst bli lagt ned i en seng uten noe som helst kroppskontakt. Det er ikke så enkelt når vi begge er fastspent i flysete. Etter en time da lommeboka endelig var innen rekkevidde, var de tomme for mat (JEG SOM TIDLIGERE FLYVERTINNE BØR VITE AT DET SKJER!). Da var jeg så dårlig at jeg satt å lurte på hva som ville skje om jeg bare segna om. Hvem ville tatt barna? Jeg fikk betalt for en vann og en chips. EEEEH, den chipsen ble revet ut av hånda på meg av to små gribber som jeg satt ved siden av. Mens Ada reiv i papiret, sparket jr. i sete foran mens han febrilsk prøvde å få fram noen riktige ord om at det var hans. DET ER MAMMAS CHIPS!!!!!!!!!!! Nå var det mamma mot jr. Jeg fikk åpnet chipsen, og tok den største neven potetgull i munnen som om jeg skulle hatt en munn tilsvarende en hund. Jr. tok resten.

   i taxi på vei til flyplassen i Lisboa. Han ser ut som en ungdom (med fuglelopper på kinnet eller noe..)

  ipad med Store Maskiner og Frozen var redningen mange ganger

 kellog’s-snack på veien

  • Smi mens jernet er varmt. Vi hadde sittet i flyet i over 3 timer. Da vi endelig var på vei ned valgte jr. å bæsje. Ada hadde sin andre lur etter å ha vekket alle ombord. Det ble sagt over speakerne at toalettene var på vei til å stenge. Jeg ville helst ikke vekke Ada, men jeg visste jeg ikke fikk jr. til å sitte i sete etter å ha fylt bleia. What a pickle.. Jeg tenkte fort, og la Ada ned i sete rett og slett, og spurte sidemannen om han kunne passe på at hun ikke falt ut. Når jeg tenker tilbake rakk jeg aldri å få svar fra mannen, så var vel egentlig en beskjed. Jeg løp inn på toalettet for å skifte på jr., samtidig hadde jeg to flyvertinner som ba meg sette opp farten. Jeg reiv av bleien hans og så plutselig til min store forskrekkelse at jeg hadde tatt med Ada sin bleie. Det ble trangt for jr. en liten stund der. Svetten rant ned i ryggen min i den høy-halsa genseren jeg valgte å kle på meg den dagen.
  • Ikke regn med å få hjelp av nordmenn. Jeg opplevde å få både sympatiske og stygge blikk når barna var slitsomme. Det er helt forståelig, for du skal ha ganske uflaks hvis du havner ved siden av en mamma som reiser alene med to små troll. Men det som er så rart, er så fort vi landet (gjaldt begge flyreisene), ble det lettere stemning og passasjerer begynte å snakke med meg. De smilte til barna, og sa jeg var tøff som var helt alene. Noen minutter før i lufta himlet de med øynene. Jeg skal hvert fall jobbe med å gi litt mer faen i sånne situasjoner.
  • Sørg for at klokken er stilt. Eller, sørg for å ikke ha mellomlanding. Da vi endelig ankom København på hjemturen hadde jeg også GOD tid. Jeg fikk spist frokost klokken halvfire på Joe & Juice. Jeg hadde stålkontroll på barna, vi lo og koste oss. Skiftet på begge barna, og vi ruslet bort til gaten. På veien fikk jeg øye på en klokke. Det stod 17:13. Flyet mitt hadde avgang 17:00. Så på telefonen min igjen.. 16:13. CRAP!! Den har ikke blitt stilt!! Jeg hadde faktisk klart å holde roen noenlunde hele ferien. Jeg skulle bevise at jeg klarte å reise alene med barna, og siden jeg ble møtt med skepsis – var det opp til meg å være positiv. Da jeg forsto hva som akkurat hadde skjedd her fikk jeg den knekken samboeren min fryktet. Jeg ringte han og fortalte situasjonen mens Ada skalla hodet i brystet mitt, og jr. vippa lånevognen og faceplanta i gulvet. God stemning. Det ordna seg, men brent barn skyr ilden.

   Philip er helt svett i nakken etter all fjasingen

  kapitulerte i København etter at vi mistet flyet. Fant heldigvis to lånevogner. 

  • Gi kjærlighet den siste timen. Jeg googlet som faen før jeg reiste om gode tips til reisen. Jeg kom over en som sa at man alltid skulle spare det beste til slutt. Jeg hadde gjemt en kjærlighet på pinne i sekken som jeg skulle gi til jr. når det virkelig stod ille til. Da han våknet etter han endelig kapitulerte på flyplassen i København, ble han helt hysterisk. Han var fortsatt helt utslitt og vi stod klare for å gå ombord flyet på den senere flyavgangen til Oslo. Jeg måtte bare holde ut én time til, så var vi trygge på Gardermoen der pappa stod klar. Tiden var inne for å gi han chupachupsen. Han ble smørblid og sjarmerte hele flyet den siste timen. Takk og lov, og takk for meg.

Jeg skriver at jeg har glemt det vonde og kjipe. Med det mener jeg at jeg har glemt den fysiske smerten jeg hadde under transportetappen. Jeg har jo ramset opp endel negative aspekter her, så jeg husker jo tydeligvis mye enda. Når jeg har fortalt om fødslene mine har jeg vært ærlig, slik blir denne reisefortellingen også. Fødselskrekk, flyskrekk…

Når det er sagt, er det noe dritt at barna ikke kommer til å huske noe av denne turen – jeg sitter jo igjen med så mange gode minner.

       Santinis er den beste isen som finnes

    ble endel selfies på denne turen

  

  

  
  koselig at han har begynt å leie meg

  nye sko og en død kakerlakk

  Cascais

  Crossfit

Nå må jeg ta meg sammen og avslutte innlegget her. Hvis du har kommet deg gjennom teksten må jeg beklage å utsette deg for 2000 ord som du sannsynligvis ikke har bruk for.

Følger du meg på snap (sirialeks) fikk du kanskje med deg hele turen vår. Ellers finner du reprisen her. Filmen sier mer enn 2000 ord. Mora som gikk i Portugal.

Ha en fin onsdag!

– Siri

Blogglisten hits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s