klistremerke i halsen 

Klesvasken tar seriøst aldri slutt og det hoper seg bare opp. Det ligger hauger i alle kroker og hjørner. Jeg klager over alt rotet og blir i dårlig humør. Jeg kunne betalt for å gi faen i det, men det går altså ikke. Verken å betale for å bli en som gir faen eller å ikke la seg påvirke. Det koker i topplokket, og det ties ikke om problemet. Vi må vaske mer! Når klokken endelig passerer syv, orker jeg ikke. Setter jeg på en vask på kvelden, vet jeg at klærne må henges opp rett før jeg skal legge meg. Da er jeg så sliten av å ha ligget tre timer på sofaen.

Sånn går dagene.

  Philip tar seg av insektene. Vil ikke at Ada fettsuger skal bli Ada fluesluker

Allikevel velger jeg å være ute hele dagen. Jeg ofrer ikke en dag til klessvask, selv om jeg har flere hundre dager til overs. Jeg stikke heller ut, flykter og sier noe som dette: livet er best ute. 

Digg luesveis

  

Besøker jobben til pappa

  

I går gikk vi opp til Nydalen, der pappa jobber. Ada var et prakteksemplar hele dagen (hun får ufortjent mye kritikk av meg), så lenge hun er mett og uthvilt er hun et eneste stort smil. Nå som hun har begynt å åle seg fremover, er det lettvint å legge henne ned på gulvet for å få utløp for litt energi, enten vi er på kafé (med rene gulv), hos noen eller hjemme. Men. Det er også veldig skummelt. På mandag lekte hun med bøtta til jr. Jeg hadde oversikt og satt på pc’en med noe greier som måtte oppdateres. Plutselig hørte jeg hun begynte å harke og hoste irritabelt. Nå hadde jeg faen meg satt meg i en situasjon som jeg bare hører fæle historier om. Hun har noe i halsen. Fy faen. Hun dør. Hun brakk seg og hadde problemer med å puste. Jeg har fortrengt det i noen dager, og har ikke snakket med noen om det. Det var rett og slett helt jævlig. Jeg stakk hånda ned i halsen mens hun hang opp ned, uten aning om hva jeg lette etter. Så fikk jeg tak i det som lå i halsen hennes – et Kaptein Sabeltann klistremerke. Hun hadde spist på bøtta, og klart å få av klistremerket jr. hadde pyntet på. Det var heldigvis ikke en av kastanjenøttene vi var å plukka her om dagen.

Nå som hun kryper rundt overalt er det ekstra viktig å ha trygge og rene gulv.

Det er rart hvordan alt forandrer seg på kort tid. Føler vi nettopp hadde samme fokus med hensyn til jr. Nå er han blitt to år og putter ikke lenger alt i munn. Nå må vi bare plukke opp alle de farlige lekene han slenger fra seg.

I dag fikk jeg støvsugd og håper ikke Ada finner brødsmuler eller wasabi på sin neste oppdagelsesferd.

God helg!

– Siri

Blogglisten hits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s