Tilbake

Jeg mister snart oversikt over hva barna har ødelagt.

på onsdag fant jeg jr. foran pc-en vi har i stua. Med de klissete fingrene, spilte han piano på tastaturet mitt. Skjermen viste bare et surt smiletegn og det stod noe som «kan ikke repareres». Det var en frisk start på alenemamma-perioden (som jeg har hver andre måned når pappa er på «seminar». Neida, jeg mener seminar). Livredd for å slette hele livet til barna, turte jeg ikke oppdatere, godkjenne eller trykke på noe som helst.

Nå er jeg tilbake i stolen, pc-en er reparert og bilder på plass. Det er egentlig litt bra det skjedde. Det ble en påminnelse på at jeg må få lastet ned dropbox og sette i gang å overføre tusenvis av bilder over i den store skyen. Det må jo ta en uke!

I tillegg til pc-problemer minnes jeg at jr. har ødelagt tre par briller i sin tid her på jorda. To par billigbriller fra Lindex, men også ett par Ray-Bans. Ada vil gjøre alt jr. gjør, så hun er allerede godt i gang. Som i forrige uke, da hun i vogna veivet med armer og ben, og jeg måtte iaktta fødselsgaven fly i været i sakte film, og selvfølgelig krasjlande i bakken på gårdsplassen. Det resulterte i en knust Iphone-skjerm. Kanskje litt min feil at jeg la mobilen min på hennes sovepose. Noen morgener blir bare så kaotiske, det er seriøst alltid en som bæsjer på vei ut døra. Drømmen er å klare å levere i barnehagen før 10.

Ada sov nesten ikke de tre nettene pappa var borte, derfor ble det ingen hyggelig opplevelse å være alene hjemme denne gangen. Bortsett fra at to gode venninner kom på besøk fredag kveld. De bestilte Peppes som leverte etter to timer. Selv om Peppes-dama var i overflod enig i at pizzaen så forkastelig ut, spiste vi den. Alt som er gratis er digg, da. Det var så kos å ha girls night in, og denne gangen uten alkohol. Å være fyllesyk er ikke så kult lenger. Eller, det har vel aldri vært kult – men uten barn kan du hvert fall sove ut og ligge på sofaen og spise mc’ern hele dagen.

  Jr. og jeg måtte finne en søndagsåpen butikk i Tønsberg. Jeg glemte helt jeg hadde slutta å amme.

På lørdag pakket jeg og synkroniserte barnas søvn så vi kunne kjøre til Tønsberg. Vi skulle feire fadderbarnet mitt (sønnen til søs) som fylte tre år. Han ble født i 26′ svangerskapsuke, og veide like mye som en kjøttdeigpakke. Alt jeg ville i hele verden var at tiden skulle gå fortere for at vi kunne se vekten hans stige. Nå kan vi bremse. Han er verdens søteste cashew-nøtt og elsker dinosaurer.


  

  Overtenning

fæmily

Håper dere hadde en fin helg ❤

– Siri

Blogglisten hits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s