so-me forbud 

Som jeg skrev på Instagram på lørdag, sørget typen for at jeg våknet opp i Paris på Halloween. Min selvseste gebursdag.


Jeg nevnte i fjor at jeg har fått Halloween inn med morsmelka. 29 år har gått siden mamma lå på et føderom på Manhattan med «den sorte punker» i sine armer. Pasientbarn gikk fra rom til rom og spurte om noe du skal være jævlig forsiktig med å spørre om her i Norge. Jeg innrømmer jeg hadde blitt forbanna om noen unger hadde kasta egg på døra, derfor ba jeg mamma tenne lykt og henge opp lapp utenfor der det stod; velkommen, bank på døra, barna sover.

Jeg har nesten alltid hatt utklednings-bursdager. Jeg glemmer aldri den gangen jeg fylte åtte, og inviterte til 80-årslag. Venninnene troppet opp én etter én, utkledd som gamle damer. Alle jentene tok det dønn seriøst! I mitt unge voksne liv ble det en tradisjon å ha Halloween-fest. Vi snakker åtti-nitti inviterte. En gjeng med fine folk, som også tar det dønn seriøst. Alle så gjennomførte i sine kostymer.

   amerika-tema

  

 vi kom ikke inn på byen den kvelden

I 2013 ble det ingen Halloween-fest. Jr. ble født i september og det var noe med det som føltes feil; party i samme leilighet som gulsoten. Muligheten til å kle meg ut som en dansk «unge mødre»-mamma får jeg aldri igjen.

I fjor fikk jeg en ny sjanse til å invitere til Halloween-fest. Men som flere kanskje husker, ble jeg smelt på tjukka igjen. Rundt Halloween-tider var jeg fire måneder på vei. Muligheten til å kle meg ut som en dansk «unge-mødre» sesong 14-mamma får jeg aldri igjen. Jeg angrer.

I år kunne vi faktisk ha fått det til. Helt til vi kom på at vi ikke lenger bor i partyblokka på St.hanshaugen, men i en seksmannsbolig i et veldig rolig, barnevennlig strøk. Vi hadde nok fått lov til å ha en liten fest her, men denne festen vil jeg helst ikke utsette naboene for. Unnasluntring når det kommer til hagearbeid har også pågått en stund, så fest kan vi rett og slett ikke tillate oss å ha før vi har opparbeidet rosene og litt godvilje.

Det er så koselig med tradisjoner. Noen forsvinner når vi blir eldre – men jeg håper jeg klarer å gjenopplive denne. Når det er sagt er jeg veldig glad jeg ikke rakk å arrangere noe i år, for da hadde jeg ikke blitt overrasket med tur til Paris av verdens snilleste kjæreste. Paris var en helt fantastisk by, men etter hans ønske forblir det vår story, ikke mystory, desverre.

I’ve gotta say, so-me-forbud var vanskeligere enn jeg hadde trodd. Utpå lørdagen begynte jeg faktisk å få snap-chat-abstinenser. Allikevel var det også veldig deilig, og det er første gang på lenge at telefonen har blitt nedprioritert. Jeg hadde blitt flau om han brukte sosiale medier som meg, og siden det har gått over to år siden vi sist var alene i tre dager  – var det egentlig helt riktig.

 

tror ikke han leser bloggen, så legger ut noen uskyldige bilder fra turen

Det var ikke så lett å reise fra Ada igjen, det er jo bare en helg siden sist. Men etter å ha sett noen bilder fra helgen her hjemme og på teknisk museum bla. kan jeg ikke annet enn å smile. Den kvalitets-tiden de får med besteforeldre er gull verdt!

Nå er jeg hjemme og tatt tilbake so-me. So sue me.

– Siri

Blogglisten hits

2 tanker om “so-me forbud ”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s