mamma monster

Jeg har vært helt svingstang i humøret denne uka. På torsdag traff jeg en god venninne med hennes seks måneder gamle Nikki. Vi gikk tur og hang på Espresso House. Vi snakket om alt fra H&M+Balmain-fail til temperaturmåler i rumpa på babyene. Vi måtte selvfølgelig også innom praten som er selve beviset på vårt gode vennskap, nemlig den «tiden av måneden». Jeg var så sløv i toppen den dagen, og nevnte at det muligens var starten på uka.

 
 store lille jenta ❤

På kvelden toppa det seg til det virkelige ekstreme. Jeg begynte på middagen, og etter oppvask, støvsuging og bading var jeg klar for å klemme på storebror. Blikket til jr. derimot, viste at det var et rimelig dårlig tidspunkt for klemme-tid. Etter å ha vært streng, og hevet stemmen til han gjentatte ganger, ville han bare til pappa. Med mitt udugelige og skjøre tankekjør den kvelden ga jeg opp. Bokstavelig talt.

Jeg måtte ut, ut av leiligheten, bort fra barna. Det var ingen annen utvei enn ytterdøra. Rett før sju og leggetid kjørte jeg avgårde i bilen, og parkerte i mørket et helt random sted, utenfor en kiwi-butikk. Det kom en flow av følelser på en og samme gang, selvfølelsen for lengst kjørt ut i grøfta. Jeg gråt selv om jeg kunne skimte meg selv utenfra. Her satt jeg alene og følte verden og livet var en eneste stor krøll. Etter en halv time + noen ræva låter på radioen var jeg plutselig tilbake i oppkjørselen. For sta til å innrømme noe som helst tråkket jeg stille inn.

Barna var lagt. Det var stille. Så stille at jeg måtte høre dem alle krangle i kor; joy, fear, anger, disgust and sadness. Du vet, de fem fra Inside Out?

Fredag morgen kom det velkjente besøket og jeg bare.. «hemhhh, ja—DA!».

Jeg har faktisk tenkt at syklusen kom til å bli lettere og mindre vond etter baby. Jeg opplever rake motsatte. Krydrer jeg på med litt søvnmangel og barnegråt smaker det hele ganske giftig.

Jeg blir giftig.

Jeg vil ikke være en monster-mamma. Obviously. Ingen vil være det. Men det skremmer meg at barna potensielt skal bli påvirket av hormoner som herjer i MIN kropp. Det er det siste jeg vil. Det er nok at pappa får gjennomgå den tiden av måneden.

Så er det noen der ute som har noen gode tips?

til min store fortvilelse vet jeg at jeg må kutte ned på kaffe og sjokolade i den vanskeligste tiden.

Det her er nok litt i overkant av deling. Men sharing is caring – det er et viktig tabubelagt tema her i Norge.

  heldigvis kan vi også le av veldig mye

Heia lørdag!

– Siri

Blogglisten hits

6 tanker om “mamma monster”

  1. Hei Siri!

    Jeg følger deg på MyStory, og i det siste har jeg blitt helt forelska i musikken du har på i bakgrunn når du viser nye blogginnlegg. Hvilke artister hører du på? 🙂

    Stor klem Anna
    P.s: Bloggen din er ALLTID morsom. Og nokså søt.

    Liker

    1. Tusen takk Anna! 🙂 Jeg hører på veldig mye forskjellig egentlig. På spotify heter jeg Siri Aleksandra, der har jeg kun en liste nå og den heter «Chillout». Mye variert. (The Avener, The XX, Tom Odell, MØ, On June, The Weeknd, Kelvin Jones, Carl Louis, ARY, Daughter, SOAK, Kiiara….) Takk for at du leser bloggen min 🙂 Klem

      Liker

  2. Siri, jeg vet ikke om kommentarene mine kommer frem eller ikke :/ Jeg ser de hvert fall aldri etter at jeg har lagt igjen noen ord. Nå logget jeg inn med en wordpress-konto (som jeg ikke vet når jeg opprettet, tror ikke den er koblet til bloggen min engang), så håper det funker nå.

    Det jeg skrev, og beklager om det blir dobbelpost, er at jeg ikke tror det finnes noen kur mot mensenhumør for da ville vel alle snakket om det. Det beste er å ta time out når du kjenner det blir for mye, men velg et litt kulere sted enn uttafor Kiwi neste gang. F.eks nettshopping på net-a-porter eller en drink på en bar 😀

    Liker

  3. hohåi, nu kjente æ mæ (nok engang) vældi igjen.. Så hærlig at du e så ærlig og sett ord på og dela sånne kværdagslige «baksie» E nok mange som tenk «e d bære æ som har d sånn?»
    Lika å les her æ 😊

    Liker

    1. Ja, uff a meg. For noe dritt det er å være oss av og til. På en annen side er jeg evig takknemlig for at menn ikke er like hormonelle. Det hadde jeg ikke takla! Haha. Tusen takk for at du leser bloggen min!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s