la pause

Jeg syns oppdragelse er noe skikkelig herk. Det vil si, jeg syns det er så komplekst. Vi foreldre vil selvfølgelig lage veloppdragne folk, men vi vil samtidig være der for barna. Det siste jeg vil er å være en helikoptermamma, som er over-bekymret og blander seg inn i alt. Jeg vil at barna skal kunne utforske og være kreative, uten at jeg skal involvere meg for mye. Jr. er allerede kjent som keiseren, sjefen og kongen her i huset, han befaler – vi er serviceinnstilte. Av og til kan det gå alt for langt, og da syns jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal opptre. Kjefte eller ikke kjefte.

Det er første desember. Jeg gleder meg til å vise jr. julekalenderen. En helt enkel, med Brio togsett-deler. Han blir selvfølgelig helt ekstase og jeg forklarer rolig at han kan åpne et vindu i dag. Han syns det er veldig gøy, men det tar ikke lenger enn ett sekund før han vil åpne en til. Jeg forklarer han rolig igjen at det kun er én luke om dagen. Han hisser seg så opp og fortsetter hele morgenen å være sutrete. Det samme skjer hvis han får en bit sjokolade. Eller en skje av frokostblandingen min. Det blir alltid dårlig stemning. Det som i utgangspunktet skulle være koselig, skaper bare unødvendig mye støy. Jeg vet at han lærer etter hvert, men akkurat nå har jeg bare lyst til å hive julekalenderen i søpla.



På 8-måneders-kontrollen til Ada snakket vi om søvn. Ada sover fremdeles ikke natten gjennom, og det har nok med at vi har vendt henne til flasken i senga (akkurat som jeg skulle ligget å amme). Hadde det vært puppen min hun hadde dratt i, hadde jeg kanskje ikke holdt ut like lenge. Hun vokser fint, har gode, tjukke lår, og trenger ikke mat på natten. Problemet er bare at denne vanen har resultert i at hun ikke klarer å finne søvnen selv. Vi voksne våkner også mye i løpet av natten, men da snur vi oss kanskje bare til siden og sovner igjen uten å huske det dagen etter.

  
  
Vi må begynne å la henne finne søvnen selv. Vi må gi melken i stuen, før vi legger henne i sengen. Vi må la henne gråte litt før vi går inn, for etter planen skal hun sovne etter noen minutter. Jeg tåler litt gråt, men jeg syns det er kjipt å gamble på om vi får en rolig legging eller ikke. Ved å la henne finne søvnen selv, kan det hende at gråten eskalerer og blir til skrik, eller så hender det faktisk at hun sovner, i en krøket stilling. I Frankrike kalles dette «la pause». De mener de at babyer som ikke sovner har søvnproblemer. Franske mødre bryr jo seg om babyen sin, men ser på barna sine som rasjonelle mennesker som kan lære ting. Man kan mene mye om fransk oppdragelse – men noe gjør de rett. Jr. er et prakteksemplar på å finne søvnen selv, det var bare mye vanskeligere å lære Ada det når vi fra dag én ikke ville vekke den lille keiseren. Jeg tror jeg ammet for tidlig, og når jeg begynte med erstatning ga jeg flaske så fort hun ga lyd fra seg. Disse «la pausene» skal tydeligvis også lære barn å bli tålmodige, men akkurat dét tok ikke jr. innover seg.

Jaja.

Og over til noe annet. Hva skjer med at gutten oppfører seg som et englebarn med bare meg til stede? Jeg har tidligere nevnt at jr. er så pappadalt at jeg mange ganger lurer på om jeg er skikket til å være mamma. Nå som jeg alene med barna noen dager, finnes det nesten ingen sure miner. Det der er så merkelig, men mest sannsynlig finnes det en psykologisk grunn som mye annet i denne «terrible two»-fasen.

Jeg må bare fortsette med julekalenderen selv om det lager bråk, for jeg er så enig i at å gi våre barn inntrykk av at et lykkelig liv ikke kan bestå av konflikter og uenighet, skrubbsår og tårer, kamp og strid, er kunstig og direkte farlig.

Krysser fingre og tær for at jenta sover i natt.


  
– Siri

Blogglisten hits

2 tanker om “la pause”

  1. Vesst d e no trøst så har æ en på 10mnd som enda får flaske på natta minst to ganga.. Gjeeesp.. og han skal helst sovne OPPÅ mæ, og ligg tettitett. Så trur d e ganske normalt at dem ikkje søv natta gjennom når dem fortsatt e under året. Storesøster her fikk flaske på natta t ho va 14mnd (men s va etter anbefaling fra helsesøster sidn ho ikkje va no flenk å spis ila dagen) D går sæ tell, sett i d store perspektiv så e jo denna tia med nattevåk bære en pitteliten del av livet. Og kanskje vil vi savne det når vi e gammel og grå 😉 håpa d går sæ tell etterkvært da. e så mykkje bedre førr både små og store
    når man har fått ei god natts søvn

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s