hvilepuls til jul

Jeg sa for litt siden at jeg skulle skrive litt om pulsklokka mi, og siden jeg lider av den berømte tidsklemma om dagen har det innlegget falt helt ut.

I  A M  S O R R Y!

Fordelen er at jeg nå har brukt klokken en stund, og vi er bedre kjent.

Fitbit Surge er et aktivitets-armbånd. Da jeg skulle velge hvilken pulsklokke jeg ville ha, var jeg veldig på at den skulle ha innebygd GPS. Jeg likte tanken på å tracke alle de kilometerne jentasomgikk og Ada hadde planer om å legge bak seg hver uke.

Men tiden har vist at den GPS’en var ikke akkurat livsviktig som jeg trodde, når jeg etter halvannen måned ikke har brukt funksjonen.

Jeg bruker klokken i all hovedsak når jeg løper på tredemølle. Dette fordi klokken er veldig stor og klumpete – og den henger seg fast i jakker og gensere hele tiden. Det suger. Den er større enn andre aktivitets-armbånd nettopp på grunn av GPS’en, og etterpåklokskapen skriker at jeg kunne ha gått for hvilken som helst annen fancy pulsklokke uten GPS.

Men det kan være det samme, hensikten står uforandret (i korrekt rekkefølge); øke motivasjonen og måle pulsen.

Enkelt forklart:

Som jeg har forstått har man lavere hvilepuls jo bedre trent man er. Men det viktigste er HVOR RASKT du kommer ned i puls igjen – etter å ha pushet deg maksimalt. Det vil si, ikke heng deg så mye opp i hva hvilepulsen din er, bare jobb med å kom deg raskere ned igjen.

Å trene med pulsen

Jeg har merket at når jeg bruker klokken på trening, legger jeg løpet helt annerledes. Før hadde jeg tendenser til å starte altfor intenst. I stede for å øke hastigheten på mølla for eksempel, dalte jeg ofte nedover. Jeg har vært veldig bevisst på det, og syns det til tider er vanskelig å finne en gjennomsnittsfart jeg klarer å holde meg i, 25-30 minutter. Med kontroll på pulsen kan jeg nå sjekke hvor i det øvre sjiktet jeg ligger, hva gjelder pulsen. Ligger jeg på 170 i puls, er jeg sikker på at jeg klarer å holde ut noen minutter. Har jeg 150 i puls kan jeg kjøre kroppen mye hardere. For meg handler ikke trening om å pushe seg maks hver gang. Jeg sier ikke at trening skal være lett, men jeg personlig får ikke mersmak av blod i munn.

  
Si jeg skal løpe 5 km. Jeg vil ligge på 70-85 % av maksimum nesten hele tiden, med unntak av et par minutter pause i mellom. Hensikten med økten er å bli sterkere og mer utholdende. Jeg er ikke gira på å snakke, siden det føles ganske anstrengende. Jeg har regnet ut at pulsen min bør ligge mellom 174-188 gjennom hele økten for å få det utbytte jeg ønsker. Etter pulsklokken ble med på trening har jeg blitt mye flinkere til å justere farten når jeg løper. Etter hvert som jeg kjenner kroppen min, trenger jeg heller ikke se på pulsen hvert andre sekund som jeg gjorde i starten.

  
Trening blir ikke lettere, vi blir bare sterkere. Da kan en pulsklokke også være nyttig å ha. Si jeg har løpt de 5 km. en god stund og ser at med samme snittfart ligger plutselig pulsen min på 160-170 – det indikerer at det er på tide å øke farten for å bli enda mer utholdende. Jeg ville nok merket at jeg ikke var like sliten, men det er så lett å fortsette i samme gamle uten å tenke noe særlig over det. Øker jeg ikke tempo når jeg kjenner kroppen min kan tåle mer kommer jeg heller aldri til å nå målet med å løpe 10 km. med 70-85% av maks-puls.

Jeg er veldig glad for at jeg kan litt mer om dette nå, for jeg føler virkelig at jeg får bedre utbytte av øktene (hvis jeg husker å ta den på meg). I tillegg er det morsomt å se oppsummering av skritt og distanse på fitbit-appen hver uke.

Måle ZzZ

Jeg hadde store planer om å måle hvor mange timer jeg sov hver natt. Ved å sette meg mål på antall timer hver uke skulle jeg motiveres til å legge meg tidligere.

  
Inntil videre har jeg bare litt deppa av å se de få timene jeg ligger i senga, men jeg må begynne å forstå sammenhengen mellom søvn og humør. Nå er jeg bare nødt til å legge meg tidligere, for søvn er det helt fundamentale for at jeg skal fungere normalt. Kidsa viser jo også det gang på gang, har de sovet dårlig er de to irriterende papegøyer, har de sovet bra – går det meste på skinner. Det må jeg bare få inn i den lille hjerneskallen min en gang for alle. Hvilepuls står på ønskelista i år, for å si det sånn.

Apropos søvn, ikke sitte her å blogge…

Men jul dere! Det er litt stress da, men koselig og ❤

Ciao bella 🙂

 

 

Blogglisten hits

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s