girl crush

Ble du voksen før sosiale medier?

Pheew! Det gjorde jeg, tror jeg. Det er jeg glad for, selv om jeg allerede det store Milleniums-året begynte å eksponere meg. På mIRC.

Pappa hadde installert to eller tre stasjonære datamaskiner hjemme og på vei inn alle rom, snublet vi over ledninger som var strukket over hele huset. Jeg mener – overalt. Fra stuevinduet i første etasje gikk det en tykk, grå ledning opp til lillebror (som var den yngste på data-lan-arrangementer) sitt soverom og inn bak den store pc-boksen på gulvet. Alt dette for å ha «trådløst» nettverk i hele huset. Ble det trøbbel med hastigheten, var pappa pent nødt til å klatre opp stigen til loftet å fikle i ledningskaoset, alt dette for at snuppa86 kunne trykke de velkjente bokstavene på tastaturet; «ASL?». For dere som ikke hadde en nerdy familie på slutten av nittitallet, var mIRC-konseptet (og er, så vidt jeg vet) en tekst-basert chat med forskjellige kanaler. For mitt vedkommende var det noe veldig tiltrekkende ved det. Jeg har alltid vært klønete muntlig, men bak dataskjermen kunne jeg faktisk sitte i ro og mak, samtidig få frem det jeg ville.

Noen år senere kom mySpace, et nettsamfunn med mange millioner brukere. Her kodet jeg min egen «nettside» og la til musikk og bilder av Powerpuff Girls som jeg så heftig var fan av. Men i 2007 ble det utkonkurrert av Facebook, hvert fall her i Norge.

Femten år senere hører jeg noen jenter på videregående skole i Asker, i et intervjue, innrømme at de gjør ting fordi alle andre gjør det. «Man blir sett ned på hvis man går i noe annet og er seg selv». Det går i Kardashians og andre store stjerner på Instagram og Snapchat. De er enige om at alle har de samme idealene, de man ser opp til i sosiale medier. Hæsjtægg GOALS.

Jeg har også hatt skjønnhetsidealer. Blant annet bubbles i powerpuff girls. Jeg hadde til og med skjønnhetsidealet til idealet mitt. Opp gjennom oppveksten sammenlignet jeg meg med storesøsteren min. Da hun syklet alene for første gang, skulle jeg klare det samme – selv om samme utgangspunkt var langt mer fraværende. Da vi ble fjortiser begynte jeg å like alt hun likte. Hun introduserte meg for filmen Bluecrush, og i mange år hadde jeg en intens jenteforelskelse på hovedpersonen spilt av Kate Bosworth. Jeg ville være henne, liksom. Det er jeg tydeligvis ikke alene om.

Jeg er ganske sikker på at dette er normal oppførsel i tenårene, enten du er vokst opp med insta eller ikke. Du jobber med å finne din identitet, og det er intenst. Men jeg har nettopp begynt å se noen episoder av Skam, en serie (alle bør se) som går på NRK, og fy faen så pes det må være å forholde seg til alle de digitale mediene samtidig. Det får meg til å tenke på barna, spesielt Ada, og jeg får angst bare av tanken.

Intensiteten av hele «finne seg sjæl»-opplegget kan vi nok gange med 10.000 i dag. Med kontinuerlige avbrytelser og updates på face, insta, snap, whatsapp, happn, u name it (det holder for meg), blir det enda vanskeligere å finne sin egen plass.

Men greia er, sosiale medier har for lengst kommet for å bli. Ja, så legges det ut bilder av høydepunkter i livene til folk – men kan ikke det være greit? Ikke alle vil vise verden den dagen de hadde panikkangst, var usminket eller hadde mensen. Kan vi ikke heller lære barna våre at sosiale medier er «bare sosiale medier», det er skuespill, det er fake, det er ærlighet, det inspirerende, det er bra, det er spill, det er dårlig. Det er alt.

Jeg kan være den første til å annonsere at; jeg er pro-internett. Jeg syns det er på tide å snakke om alt det POSITIVE sosiale medier fører med seg. Og det er her GIRLCRUSH.NO kommer inn i bildet. Søs og jeg skal snart lansere et blogazine (litt blogg + litt magasin). Vi skal også starte et AS fordi vi vil tilby innhold (dvs. filmer, tekst osv.) til sosiale medier for bedrifter og bloggere.

GIRL CRUSH skal ikke handle om at vi vil være en annen, men at vi må slutte å føle oss truet av andre vi tenker er bedre enn oss selv. Jeg har en venninne som sa i et intervjue for Det Nye en gang (og som en annen venninne minte meg på),

«det er kanskje rart å si, men mitt skjønnhetsideal er meg selv på mitt beste. Jeg kan tenke at til sommeren skal jeg ha strammere lår og en litt mer spretten rumpe, men jeg er fortsatt meg. Jessica Alba er den peneste dama jeg har sett, men det er ikke meningen at jeg skal se lik ut».

Søs og jeg satt å pønsket ut hvordan vi ville vinkle blogazinet vårt, og når denne setningen frisket opp hukommelsen ble vi bare så inspirert – og det var nettopp det vi ville snakke mer om. Vi vil at GIRLCRUSH.NO skal være en plattform hvor jenter kan bli inspirert til å bli den beste versjonen av seg selv (ja, vi vet setningen er litt oppbrukt). Altså, det skal bli så GIRL POWER, bare vent å se. Kanskje vi driter oss ut, men det er også hele poenget med å starte noe eget, det er ingen vei utenom frykten for å feile. Den får bare følge etter.

Det er ingen tvil om at det finnes færre kvinnelige entreprenører i landet vårt, og vet dere at en av de mest unødvendige årsakene til det, er at vi jenter er hverandres verste fiender? I forbindelse med en jobbintervjue, tok jeg en personlighets-test som viser at jeg er ekstremt individualist, det vil si; jeg foretrekker å gjøre ting alene, og velger å stole på mine egne ferdigheter og instinkter fremfor å søke kontakt med andre mennesker. jeg vet hva jeg er flink til. Jeg vil være uavhengig og selvstendig, trives alene i eget selskap og har noen gode øyeblikk med selvtilliten på topp og tror jeg kan klare mye alene (husk at selvfølelse og selvtillit ikke er det samme). Men nå har jeg skjønt at denne ‘egenskapen’ (som jeg til nå, har kalt den), ikke er spesielt heldig hvis jeg vil oppnå noe her i livet. Jeg vil ikke stå alene. Hvorfor skal jeg det, når jeg vet at sammen med andre bra damer, kan vi oppnå så mye mer? Jeg vil heller spørre meg selv; hva kan jeg gjøre for å oppmuntre og omfavne kvinner rundt meg? Er det mulig noen trenger min hjelp? Når var det sist gang jeg gjorde noe meningsfylt for en annen kvinne i min bransje? Og som Lindsey Saletta skriver; er det noe inni meg som holder meg tilbake fra å støtte andre kvinner? 

 

Jeg gleder meg til resten av 2016, uansett hvor ofte frykten for å feile streifer meg, er jeg sikker på at det blir et spennende og lærerikt år! Vil du følge veien vår eller bare vise støtte er vi selvfølgelig på insta, under navnet @girlcrushno ❤

Det er mye som skal på plass til det vi ikke helt vet hva blir, og med de to labbene som flyr rundt her, har jeg som vanlig ikke tiden med meg. Men, alle ting starter med et lite frø……

Blir du med oss å heie på andre jenter?

Blogglisten hits

4 tanker om “girl crush”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s