udugelig på alle plan

To barn gir:

kjærlighet, glede, smil, latter, sommerfugler i magen, lykke, magiske øyeblikk, et fullkomment liv, adrenalin, endorfiner, energi, muskler, lysglimt i hverdagen, godt selskap, alltid noe å snakke om, alltid noen å snakke med, alltid noen å klemme og kysse, livsglede og livsgnist, tålmodighet, kunnskap, lærdom, forventninger jeg overgår, aktivitet, effektivitet, raushet, godhet, opplevelser og mye mye mer..

Men jeg kommer ikke unna…

dårlig samvittighet, følelsen av å ikke strekke til, sorg, angst, smerte, rynker, lite søvn, stressende hverdager, utbrent-het, savn, savn, savn, sjalusi, følelsen av å  ikke ha kontroll, rot, rot, rot, manglende livsgnist, manglende tålmodighet, rastløshet, tårer, dømmende blikk, stressanfall, klaustrofobi, forventninger som jeg ikke klarer å innfri, inaktivitet, ineffektivitet, lite space, ansvar, hodebry, dårlige prioriteringer, tankekjør, hodet under vann, og ikke minst; følelsen av å være udugelig på alle plan.

Som dere skjønner rekker jeg ikke blogge om dagen.

Men nå som jeg er innom vil jeg gi en kort beskrivelse av valgene jeg har tatt og tar hver dag, som fører meg hit, i kategorien «ræva mamma» (ref. meg selv).

I stede for å nyte tiden hjemme med Ada før barnehagestart samt være en god mamma til begge barna har jeg valgt å:

  • jobbe
  • ta mange oppdrag
  • å sove minimalt
  • være ufokusert
  • reise bort med venninner
  • feste
  • være fyllesyk
  • sluntre unna treningen
  • lage forretningsplaner
  • lage studieplaner
  • ha nesa ned i telefonen
  • være utålmodig
  • få klaustrofobi (kanskje ikke frivillig)
  • lage podcast
  • stresse over karrieren
  • være individualist
  • prioritere meg sjæl
  • kalle meg en ræva mamma
  • gjøre mindre hjemme og mer ute

Problemet er at jeg har blitt så ambivalent til ALT. Jeg kunne ønske jeg hadde en person som fortalte meg hva som er riktig og galt å gjøre, i hvilken rekkefølge. I dag har brukt dagen på å finne ut hva jeg skal bruke sommermånedene til, de siste månedene før Ada begynner i barnehage. Jeg er keen på å bare koble ut alt og alle, prøve å nullstille meg og begynne på nytt. Fokusere på barna, ha et ryddig hjem og kosthold, ha tid til trening og nyte den siste tiden før barnehagestart. Jeg orker ikke ha dårlig samvittighet lenger.

Jeg begynner med å skru av telefonen.

Selv om jeg sier at jeg er en ræva mamma, som gjør alt ovenstående, så mener jeg ikke det bokstavelig. Men når tidsklemma klyper meg i armen og gir meg panikkangst og stressanfall annenhver dag, da er det på tide å gjøre noe med prioriteringene.

La oss kalle en spade for en spade, å jobbe i mammaperm er som å be om migrene.

Nå skal jeg gå tilbake til mammaperm, trening, gode matvaner, søvn og familie. Og ja, det gjør vondt, for det er så mye annet jeg vil ha tid til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s