Alle innlegg av jentasomgikk

Bor i Oslo, med samboer og to små lykketroll. Blogger om trening og kids. Er for øyeblikket i mammaperm. Hvis du er keen, sjekk ut @jentasomgikk for treningsinspo og babyspam.

hepp hepp

Drømmehelgen jeg hadde i Paris for noen helger tilbake (som jeg forøvrig ikke har lov til å blogge om) var en alle pikers drøm, tror jeg. Ikke bare ble jeg overrasket med tur, jeg fikk også noen lapper euro i en konvolutt til å shoppe for.

De fleste jenter i mine sko hadde kanskje kommet hjem med Chanel eller Chloé . Ja, jeg var innom Kenzo, som jeg er helt forelska i om dagen, men jeg får meg bare ikke til å handle et stykke tøy for så enorme summer. Ikke at jeg har hatt så mange muligheter til det før, men etter å ha opplevd blant annet Høyer sitt lagersalg med prosenter helt opp til åtti, så virker det helt absurd og usannsynlig å betale full pris for merkeklær. Allikevel bestemte jeg meg for å ikke sløse bort pengene på dårlige kvalitets-plagg fra Zara, og ville heller finne noe jeg kunne huske var fra Paris, shopping mekka over alle shopping mekka.


Etter å ha siklet ned hele kenzo store var jeg pent nødt til å si avoir til staffen. De helgarderte seg med ti ansatte i en ellers tom butikk (sånn i tilfelle folk med lomma full av tusenlapper skulle komme innom). Jeg var faktisk på vei til å kjøpe en veske, helt til samvittigheten kom å dro meg i nakken og plasserte beina mine godt ned på jorda igjen. Hallo, jeg er ikke «Carrie Bradshaw», selv om jeg er sammen med Mr. Big. Les mer hepp hepp

bootcamp @ barrys

Aiaiaiai. Har noen av dere vært på Barrys før?

IMG_9324

Sammen med @shapeupcathrine og @christinavukicevic, får jeg og flere andre inspirerende jenter være med på bootcamp arrangert av Vitamin Well. Det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, for nå trenger jeg virkelig å komme meg ut av den trygge komfort-sonen jeg har hengt i så altfor lenge. Det krever litt å komme i den sonen jeg vil i hva angår trening, og det klarer jeg tydeligvis ikke helt alene nå. Jeg trenger mer inspirasjon og har så lyst til å lære mer!

Vi skal delta på tre treningsøkter i løpet av tre uker, alle ulike, og første økten var på Barrys bootcamp i Oslo i går. Les mer bootcamp @ barrys

16,5 minutter egenvekt

Det er ikke mange minuttene som skal til for å få hjertet til å pumpe. Da jeg var yngre (jeg snakker meg selv som attenåring) var jeg veldig enten/eller når det gjaldt trening. Jeg fanget ikke helheten, og det falt meg aldri inn å gå meg en tur, eller trene noen minutter på stuegulvet, for så å være fornøyd med det. Jeg hadde perioder jeg var veldig opptatt av hva jeg spiste, til deretter å gi helt faen. Det ble helt jojo på vekta av det, men hovedsakelig satt jeg altfor mye på rumpa.

Jeg syns ikke det er skremmende at jeg snart er tretti, men ofte tenker jeg; «hadde jeg bare visst», «hadde jeg bare vært tryggere», «hadde jeg bare forstått meg selv». I tillegg kunne jeg ønske jeg viste mer stolthet, og ikke var så usikker på meg selv.

Les mer 16,5 minutter egenvekt

so-me forbud 

Som jeg skrev på Instagram på lørdag, sørget typen for at jeg våknet opp i Paris på Halloween. Min selvseste gebursdag.


Jeg nevnte i fjor at jeg har fått Halloween inn med morsmelka. 29 år har gått siden mamma lå på et føderom på Manhattan med «den sorte punker» i sine armer. Pasientbarn gikk fra rom til rom og spurte om noe du skal være jævlig forsiktig med å spørre om her i Norge. Jeg innrømmer jeg hadde blitt forbanna om noen unger hadde kasta egg på døra, derfor ba jeg mamma tenne lykt og henge opp lapp utenfor der det stod; velkommen, bank på døra, barna sover.

Les mer so-me forbud 

planleggingsdag

I går hang jeg med begge barna siden det var planleggingsdag i barnehagen til jr. Jeg har egentlig ikke hatt noen formening om disse planleggingsdagene. Selvfølgelig kan det bli en utfordring når jeg er i jobb, men det er vel en del av barnepakka?

Kom over en fyr som skriver at han ikke forstår hvorfor ikke barnehager kan planlegge på lik linje som andre arbeidsplasser. Merker jeg blir en smule provosert av akkurat det utsagnet, for jeg skulle gjerne likt å se han gjøre noe administrativt samtidig som ti-fjorten småbarn herjer rundt. Jeg klarer ikke engang skrive blogg-innlegg (eller velge filter på instagram) med mine to.

Les mer planleggingsdag

sykdom og alenebarn

Jeg hamstrer antibiotika for harde livet. I forrige uke var jeg hos legen og fikk påvist streptokokker. Legen spurte om jeg trengte sykemelding, og jeg bare «neida, jeg er i mammaperm». I tillegg til halsvondt ville pappaen at jeg skulle undersøke flere ting. Som for eksempel blodprosenten. Den var ekstremt lav i svangerskapet, og siden jeg føler kroppen min er en slapp wienerpølse om dagen hadde det vært greit med en liten statusoppdatering. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake å ta flere tester når jeg var ferdig med penicillinkuren.

Men tilbake til sykemeldingen. I utgangspunktet kan jeg ikke ta meg fri fra barnet, men etter litt diskusjon tok pappa med Ada på kjøps-møte på jobben. Hun gikk på rundgang rundt møtebordet mens de snakket om viktige ting og sånn. Jeg på min side fikk lest siste utgave av Shape Up, sovet og tatt et varmt bad. Hadde jeg vært i arbeid ville jeg nok takket ja til et par dager sykemelding, jeg følte meg i såpass gusten form. Men da jeg satt i bilen på vei hjem, kom jeg på at jeg faktisk er i arbeid. Det er en baby som krever min fulle oppmerksomhet tjuefire syv. Burde jeg ikke da bedt om en sykemelding?

Jeg fant dette på Nav sine sider: Stønadsperioden kan utsettes dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Allikevel tror jeg ikke det er mange som tenker på det. Her hjemme var vi litt uenige om hva som var best for meg, den dagen jeg var syk og alene hjemme med Ada. Hvis jeg uansett ikke fikk fri fra barnet kunne jeg like greit trille meg en tur. Dager jeg er inne hele dagen er ofte vanskeligere enn hvis jeg er ute. Denne dagen orket jeg ikke mye grining på toppen av det hele. Derfor konstaterer jeg at: jeg syns det er bedre å være syk ute (dersom jeg uansett må ha ansvar for et barn). Det betyr ikke at jeg ikke er syk, men at det for meg er like viktig å holde det mentale som det fysiske i sjakk. For vår del er det vanskelig for pappa å være hjemme, men den andre dagen ba jeg han ta Ada noen timer så jeg faktisk fikk tatt det med ro. Jeg kan ikke huske sist jeg var alene hjemme.

Les mer sykdom og alenebarn