Kategoriarkiv: mammatrening

dårlig samvittighet

Helt ærlig, jeg er skikkelig lei meg for at jeg ikke klarer å oppdatere på bloggen mer enn jeg gjør. På en annen side har jeg en veldig god unnskyldning. Det er ikke bare barnas feil, for i tillegg til «mammaprosjektet» – har jeg et annet rullende prosjekt som opptar meg om kvelden etter leggetid. Ikke bare er det hemmelig, det kommer også til å kreve enda mer innsats fremover. Jeg begynner å innse at jeg ikke kommer til å klare å oppdatere ofte her på bloggen. Kanskje to ganger i uka. Jeg vet ikke. Ikke at jeg noengang har klart å oppdatere ofte. Men det føles litt bedre å skrive det, hvis noen i det hele tatt bryr seg.

Det jeg KAN fortelle, uten å jinxe noe som helst, er at det jeg/vi driver med har jeg skikkelig troa på. Dere som gidder å lese bloggen min er de første som får vite om det, når prosjektet er klart, bare vær snill å ikke forvent det i neste uke – i mammaperm/tåka går alt i sloooow-MO!

Kan gi et hint om at vi har blant annet blitt inspirert av denne fantastiske musikkvideoen.

 

Under her kan dere se bilder av uken min da 🙂 Les mer dårlig samvittighet

16,5 minutter egenvekt

Det er ikke mange minuttene som skal til for å få hjertet til å pumpe. Da jeg var yngre (jeg snakker meg selv som attenåring) var jeg veldig enten/eller når det gjaldt trening. Jeg fanget ikke helheten, og det falt meg aldri inn å gå meg en tur, eller trene noen minutter på stuegulvet, for så å være fornøyd med det. Jeg hadde perioder jeg var veldig opptatt av hva jeg spiste, til deretter å gi helt faen. Det ble helt jojo på vekta av det, men hovedsakelig satt jeg altfor mye på rumpa.

Jeg syns ikke det er skremmende at jeg snart er tretti, men ofte tenker jeg; «hadde jeg bare visst», «hadde jeg bare vært tryggere», «hadde jeg bare forstått meg selv». I tillegg kunne jeg ønske jeg viste mer stolthet, og ikke var så usikker på meg selv.

Les mer 16,5 minutter egenvekt

planleggingsdag

I går hang jeg med begge barna siden det var planleggingsdag i barnehagen til jr. Jeg har egentlig ikke hatt noen formening om disse planleggingsdagene. Selvfølgelig kan det bli en utfordring når jeg er i jobb, men det er vel en del av barnepakka?

Kom over en fyr som skriver at han ikke forstår hvorfor ikke barnehager kan planlegge på lik linje som andre arbeidsplasser. Merker jeg blir en smule provosert av akkurat det utsagnet, for jeg skulle gjerne likt å se han gjøre noe administrativt samtidig som ti-fjorten småbarn herjer rundt. Jeg klarer ikke engang skrive blogg-innlegg (eller velge filter på instagram) med mine to.

Les mer planleggingsdag

sykdom og alenebarn

Jeg hamstrer antibiotika for harde livet. I forrige uke var jeg hos legen og fikk påvist streptokokker. Legen spurte om jeg trengte sykemelding, og jeg bare «neida, jeg er i mammaperm». I tillegg til halsvondt ville pappaen at jeg skulle undersøke flere ting. Som for eksempel blodprosenten. Den var ekstremt lav i svangerskapet, og siden jeg føler kroppen min er en slapp wienerpølse om dagen hadde det vært greit med en liten statusoppdatering. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake å ta flere tester når jeg var ferdig med penicillinkuren.

Men tilbake til sykemeldingen. I utgangspunktet kan jeg ikke ta meg fri fra barnet, men etter litt diskusjon tok pappa med Ada på kjøps-møte på jobben. Hun gikk på rundgang rundt møtebordet mens de snakket om viktige ting og sånn. Jeg på min side fikk lest siste utgave av Shape Up, sovet og tatt et varmt bad. Hadde jeg vært i arbeid ville jeg nok takket ja til et par dager sykemelding, jeg følte meg i såpass gusten form. Men da jeg satt i bilen på vei hjem, kom jeg på at jeg faktisk er i arbeid. Det er en baby som krever min fulle oppmerksomhet tjuefire syv. Burde jeg ikke da bedt om en sykemelding?

Jeg fant dette på Nav sine sider: Stønadsperioden kan utsettes dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Allikevel tror jeg ikke det er mange som tenker på det. Her hjemme var vi litt uenige om hva som var best for meg, den dagen jeg var syk og alene hjemme med Ada. Hvis jeg uansett ikke fikk fri fra barnet kunne jeg like greit trille meg en tur. Dager jeg er inne hele dagen er ofte vanskeligere enn hvis jeg er ute. Denne dagen orket jeg ikke mye grining på toppen av det hele. Derfor konstaterer jeg at: jeg syns det er bedre å være syk ute (dersom jeg uansett må ha ansvar for et barn). Det betyr ikke at jeg ikke er syk, men at det for meg er like viktig å holde det mentale som det fysiske i sjakk. For vår del er det vanskelig for pappa å være hjemme, men den andre dagen ba jeg han ta Ada noen timer så jeg faktisk fikk tatt det med ro. Jeg kan ikke huske sist jeg var alene hjemme.

Les mer sykdom og alenebarn

kidsa og jeg på ferie

Eller skal jeg heller kalle det bootcamp i Portugal? Ikke den ShapeUp bootcampen, men reise-alene-med-to-små-BOOTCAMP!

Jeg er så glad for at jeg reiste! Sitter igjen med så mange inntrykk og følelser etter denne turen at det vil ta noen dager å fordøye. Når jeg får reisen litt på avstand skal jeg klare å skrive litt om selve logistikken og galskapen jeg utsatte meg for, frivillig.

All kred til alle alenemødre/fedre der ute. ❤️

I mellomtiden kan du sjekke ut en videosnut (OK, den varer 6 minutter!!). 6 minutter av våre 6 dager i Cascais.. Fryd og gammen, men du vil se i den andre delen/sangen i filmen hvordan jeg forbrenner kalorier på ferie.

– Siri ☺️

Blogglisten hits

når en liten avgjørelse..

fucker opp resten av dagen.

Jeg har vært ekstremt dårlig til å planlegge dagene i denne mammapermen. Ikke at det er viktig for meg å ha mange planer, men jeg vil gjerne få noe ut av den tiden Ada sover. Nå som hun sover lengre enn et kvarter om gangen, kan jeg faktisk sove når hun sover. Det er mye annet jeg vil gjøre mens hun sover, men akkurat nå er det nummer én, hvis jeg er trøtt. Sove er det eneste jeg absolutt ikke kan gjøre mens hun er våken.

Det er mye enklere å planlegge dagene nå som rutinene begynner å ta form – men akkurat i dag ødela jeg det hele med én eneste dårlig beregning.

Vi stod opp som vanlig, og jeg slapp å levere i barnehagen. Det er digg å slippe for den lengste søvnen har hun fra ni. Leverer jeg i barnehagen tar hun blunden i vognen på vei til barnehagen og da er sjansen for å ta igjen den tapte søvnen tapt. Vi var klare for å stikke på SatsElixia klokken halvtolv. Det gjenstod bare å slenge henne på ryggen å tusle ned. HAHA, as if!

Les mer når en liten avgjørelse..

Tren i stua

Da var helgen her.

Tiden min bare flakser avgårde, jeg skjønner ikke hvor den blir av. Å trene mellom slaga er ikke like lett som jeg noen ganger skal ha det til. Natt til i går bestemte Ada seg for å sovne først klokken tre. Jeg kjenner jeg har ekstremt kort lunte, og ser svært mørkt på livet når det står på. Den nattammingen er jo helt ute av kontroll, dessuten har vi begynt med litt grøt så i tillegg er det endel magetrøbbel om dagen. Digg tid ass.

Det er ikke lett å planlegge dagene når jeg ikke vet hvordan natten blir. Når det kommer til å ta igjen søvn, må jeg si at det var ganske mye enklere med ett barn. Nå er det opp tommelopp mellom klokken seks-sju uansett.

Jeg slipper som regel å levere i barnehagen etter sånne netter, heldigvis. I går bestemte jeg meg for å ta en økt på stuegulvet. Jeg var så sur og grinete. Siden jeg var langt i fra rusa på livet, ville jeg prøve å bli rusa på noe annet. Endorfiner slår aldri feil.

I forrige utgave av Det Nye ShapeUp hadde søs og jeg ordna Del 2 Les mer Tren i stua

Magic 5

Endelig over kneika. Jeg husker det etter sist fødsel. Sabla hardt med den løpingen. Har dødd hver gang jeg skal prøve å løpe 5 km. under 30 minutter. Høres kanskje enkelt ut for mange av dere. Hadde jeg lest dette for 3 år siden hadde jeg bare LOL. Da løp jeg ofte samme strekning på under 25 minutter, og flere ganger løp jeg gjerne 10 km til og fra jobb uten å blunke. Hva skjedde?

Smelt på tjukka, seff. Og har nok blitt dårlig på å presse meg hardt nok!

Men til dagens gladsak; i dag klarte jeg hvert fall første mål. Les mer Magic 5