Kategoriarkiv: trening

Avlyste SK2015

Herregud, nå er jo sommeren tilbake! Og jeg som avlyste sommerkroppen for i år.

Det bare kribler i magen min av å se på disse bildene fra i fjor. Ikke bare var jeg grisedigg, jeg var også sterk.

Håper du skjønner jeg KØDDER. Men det kribler fordi jeg husker så godt den gode følelsen jeg hadde etter denne økten. Det var sommer, jeg følte meg lett i kroppen, jr. sov, jeg tok meg tid til å bare sitte å nyte utsikten.. Det vil jeg lære meg igjen. Nyte tiden jeg har til overs.

Anyways.. Her har du noen øvelser du kan tilføye treningsprogrammet i helgen.

Jeg starter nesten alltid en økt med å løpe, enten det er for å varme opp eller før et styrkeprogram. Det er noe skikkelig herk etter graviditeten, men det som er så digg med løping er at du merker progresjon nesten med en gang. Vær litt tålmodig, jeg vet det kan være veldig tungt i starten. Men bare vent, løpegleden kommer!

Jeg liker planken, den kan gjøres på så mange måter. Det er bare fantasien som setter grenser! Jeg syns statiske øvelser er kjedelige. Derfor varierer jeg alltid denne øvelsen. Her med strake armer, tærne i bryggekanten, og tar annenhver hånd på magen i rolig tempo. Pass på å holde magen inn, og ryggen strak. Ingen svai. I tillegg skal nakken være en naturlig forlengelse av ryggen (noe den ikke er på dette bilde).

Her står jeg på samme måte og løfter annenhvert ben uten å bevege ryggen noe særlig.

Disse plankeøvelsene er dessuten perfekte å kombinere med pushups, FAVORITTØVELSEN MIN! (helt seriøst). Det kan jeg skrive mer om en annen dag.

Batman tar det ikke så seriøst. Noe vi alle kan lære av? 

(Jeg snakker vanligvis veldig sakte) 

– Siri

God fredag!

Blogglisten hits

Time out

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Å være en time borte fra skrik og skrål er den beste medisinen for nå-er-jeg-en-bitchy-mamma.

  
I dag dro jeg på trening utelukkende for barnepassen på Sats Elixia. Jeg hadde ikke overlevd mammapermen uten medlemskapet her (så mye jeg vil rose de opp i skyene, kunne jeg lett tatt betalt for dette innlegget). Det høres sikkert ut som jeg aldri har lyst til å være sammen med barna mine, men det har jeg altså, etter den timen alene – og jeg har såpass selvinnsikt, og kjenner kroppen min så altfor godt, at jeg forstår med engang jeg har behov for en time out. Problemet er bare at den time outen, dere, som jeg tok for gitt før jeg fikk barn, sjelden er tilgjengelig nå.

Så hva skjer egentlig da, når jeg ikke følger kroppens signaler? Jeg blir en enda mer bitchy mamma (og kjæreste).

Merket det i dag. Etter en elendig natt, hadde jeg bare lyst til å ligge inne hele dagen. Det høres jo egentlig ganske digg ut det. Jeg er i mammaperm, ingenting å rekke. Men konsekvensen av å ikke komme seg ut døra kan fort bli tusen ganger verre enn den slitsomme natten. Det mest irriterende rådet jeg vet om er, sov når barnet sover. For det er ofte satans vanskelig å få til. Sover barnet maks 15 minutter i strekk, blir det rene torturen. Akkurat i det du faller i søvn, blir du vekket. Da kunne jeg like greit vært med i et forskningsprosjekt som de drev på med før i tida. De tvang dyr til å holde seg våkne og ga gnagere elektriske støt hver gang dyrenes øyelokk ble lukket, eller enda bedre, dyrene ble satt på en plattform som vippet dem av i det øyeblikket de falt i søvn. Tilslutt ender du opp enda trøttere enn utgangspunktet, og du har kasta bort tiden på å prøve å sove. Tiden kunne jeg brukt på en dusj. Etterhvert bukker vi under og dør. Så akkurat nå HATER JEG deg hvis du gir meg det rådet.

Av erfaring de siste ukene, så har dagene blitt enda verre hvis vi har blitt inne. Det har bare blitt dårligere stemning, og får jeg ikke noe ut av å være hjemme, så kan jeg like gjerne gå en tur i sjalet så får hvertfall en av oss sove.

Etter jeg leverte jr. i barnehagen i morges, gikk jeg til stamkafeen og bestilte the usual. Latte og tranebærscones. Aldri en dag uten. Jeg hadde ingen planer om å trene, selv om jeg var kledd sånn ut. Siden jeg ser like sliten ut hver gang jeg leverer i barnehagen, tar jeg like greit på meg treningstøyet hver dag. Av en eller annen grunn føles det bare mer riktig. Dessuten har jeg en god unnskyldning for å være sminkefri og ha fett, ustelt hår. Jeg steller jo meg sjelden før trening liksom.

Uansett, jeg gikk nå ned på kafeen. Bladde litt avisa med mini i sjalet og drakk opp kaffen. Jeg følte utmattelsen kom i bølger og jeg ville bare legge meg ned å dø. Mini hadde selvfølgelig sovet godt i sjalet til og fra barnehagen, så jeg visste at hun ikke hadde planer om å sove noe mer på en stund. Den eneste utveien jeg hadde for en time out var å dra på Sats Elixia. 

OMG! JEG ELSKER DERE! Dere redder meg gang på gang. Det er egentlig litt fælt, at når jeg er utmattet at jeg helst vil dø, så velger jeg å TRENE. Makes no sence, hvis du ikke er mamma.

  
Det har selvfølgelig skjedd at jeg har tatt noen roligere økter, men som regel så bare går jeg på autopilot når jeg først er der. Jeg kan like gjerne få utbytte av økten. Men jeg ligger ofte ekstra lenge å tøyer ut på slutten. Lukker øynene. Badstue tar jeg noen ganger og. Vet ikke om det er lov.

  
Jeg er sjelden alene, og jeg har glemt hvor sunt det er for kroppen min å være det. Det kommer dager når jeg må være alene med barna (som nå), og det kan være ganske krevende. Men allikevel så merker jeg at jeg faktisk klarer å hente meg litt inn igjen, for å være alene med barna er også ganske fint. Det er noe rart som skjer med meg. Jeg blir faktisk mye mer organisert og takler stress på en helt annen måte enn hvis jeg er sammen med noen (jeg har rett og slett ingen å skylde på?).

  
Bare veldig kjipt for han jeg bor med. At jeg er en bedre person alene. Du hadde jo blitt forelska på nytt hvis du hadde sett hvor supermamma jeg er nå (eller det sørger jeg for på snapchat).

   
 
Jeg anbefaler virkelig alle i mamma- og pappapermisjon om å melde seg inn i et treningstudio der de tilbyr barnevakt. Det har i allefall dekket, hvis ikke alt, så noe av mitt behov for å være alene noen ganger i uka. I tillegg til at er sunt for meg å være alene, så er jeg sikker på at alle dagene jeg hadde med meg jr. på Elixia gjorde at tilvenningen i barnehagen gikk smertefritt.

Så krysser jeg fingre for alle mammaer og pappaer der ute som blir frarøvet søvnen hver natt, for at vi er bedre enn rotter som etter to uker med søvnmangel utvikler forskjellige infeksjoner og dør.

  

Blogglisten hits

Ro i sjela/sjalet

En liten stund nå så har jenta nektet å ligge i vogna. Det er ganske uvant for meg, for med jr. så måtte jeg trille Oslo rundt for å få litt space. Mens nå må det bæres. HELE TIDEN! Jeg brukte mye bæresjal med jr. i starten og, men ikke SÅ mye som jeg må nå. I tillegg til bæresjalet så bruker jeg bæresele, men etter en hel dag med bæring så merker jeg en betydelig forskjell på ryggen. Etter en dag med bæreselen verker det i ryggen, mens med sjalet så merker jeg så og si ingenting. Jeg ble veldig inspirert av Vilde Said sitt innlegg om bæring, så jeg tok det fram igjen etter jeg hadde begynt med bæreselen.

Så var det den treningen!!

Det har ikke vært så lett å trene mens hun sover, for hun sovner jo bare på meg. 

På tide å tenke nytt, og finne vår greie – sjekk ut pilotprosjektet nedenfor. Dette kommer jeg til å fortsette med, for jeg ble SVETT (selv om det kunne minne meg om morgengymnastikken farmor tok i senga).

 


Slapp a Ada, må tåle litt møkk! 

 Jeg rekker aldri å dusje. 

Men barna mine er alltid rene da.

 Dette er den nye mammasveisen.

Jeg fikk hvertfall ro i sjela, rolig baby og strammere rumpe, alt på samme tid – kinderegget sitt det. Prøv!

PS. den siste plankeøvelsen ser kanskje litt crazy ut, men det føltes trygt som en skuddsikker vest. Hun ligger bare å slækkern i en hengekøye, du får se det på den måten (men la være å ta den hvis du er så svak at du kan deise ned på magen). Som sagt, jeg har ingen utdannelse når det angår trening. Og forresten, Ada ligger med magen mot min.

 

 

 

 

Blogglisten hits

Kjære Venus 

I dag gjorde jeg en skikkelig tabbe.

Som mange andre småbarnsmødre så har jeg knapt med tid.

Den er så knapp at jeg ikke rekker å være hårfri hver dag (sorry min bedre halvdel, prøver ikke å knekke imaget ditt her). Etter å ha løpt 30 solide minutter på mølla, løp jeg inn på handikappen for å drikke vann fra springen, siden jeg glemte vannflaska som vanlig (og for å ta en treningsselfie).

Og hva er det jeg ser!!? Jeg har hørt jenter bæsjer blomster, men jenter som svetter såpe? Er det SKUM under armene mine? HAHAHAH!!

Og der springer jeg på mølla. Føler meg superfresh og i skikkelig form! Tenker at this is it, her er’n endelig – den sykt deilige følelsen jeg får når treningen er som best, og får max overload av endorfiner.

Den følelsen DER har nok IKKE smitta på folka rundt meg på Elixia for å si det sånn. HAHA, hun der har prøvd en ny deo, eller, glemt å skylle av deg såpen i morges eller?, du – det er noe hvitt som renner nedover armene dine..(?) 

 

Så Venus, tusen takk. Dere burde ha en WARNING på pakningnen til folk på farta. Selvom dere sikkert har noen blader til akkurat det formålet.

Oh yeah, sånn går no dagan. Ble et blogginnlegg av det da!

Så sykt fornøyd jeg ble etter trening, lar jeg det hvertfall ikke knekke meg. 

Følg meg på snap så får du alltid den enda ærligere versjonen av meg selv. Ikke akkurat den beste utgangen av meg selv, som jeg ivrig prøver å lokke frem her.

– Siri

Blogglisten hits

OMG, jeg har aldri tid!

En stund tilbake skrøt jeg av at jeg ikke syns to kids ikke er ti kids. JEG TAR DET TILBAKE!!

Eller.. to er ikke akkurat ti, men 1 + 1 = 2 hvis dere skjønner hva jeg mener lizm. Jeg ventet på at Ada skulle våkne opp fra dvalen, og det har hun definitivt gjort nå. Nå tar hun igjen så inni helsike. At hun var en rolig baby… ja, jeg skulle bare ha visst. Hvorfor gjorde jeg ikke mer da? Det er da vi skulle ha hivd oss på et fly til Ibiza! Barna og jeg.

Vent, tar også det tilbake. Hadde ikke vært så kult å henge på stranda der med blodige nipples.

Men, det var noe helt annet å bare ha èn. Dog, like slitsomt der og da. Siden alt var så nytt med nummer en, så kan jeg huske at jeg var minst like sliten. Men jeg er 100 000 ganger mer stressa nå. Hvis det jeg kjenner på kroppen nå er stress, så har jeg aldri noensinne i mitt liv vært stressa.

Så stressa at samboeren min ble bekymret og kom hjem med en biteskinne. Seriøst, biteskinne. Jeg har vært så anspent at jeg helt ubevisst har knepet igjen kjeven. Hele tiden. Jeg la merke til det da jeg plutselig en dag var så sinnsykt støl i kjeven. Og etter at jeg har drevet på med dette en stund så har smertene begynt å nærme seg tinningen og hodet. Det der ekke bra.

Men ikke søren om jeg bruker den skinnebitern. Biteskinne, whatever.

Nå er jeg hvertfall bevisst på den bitinga, så jeg tar heller tunga mellom så jeg ikke skader tennene.

I dag hadde jeg sykt store forventninger til dagen. Jeg skulle rusle ned på Elixia, ta en skikkelig treningsøkt før jeg gikk en lengre tur med Ada. Jeg skulle ha en forfriskende start på morgenen! Det var også etter jeg hadde tømt en nonstoppose i går kveld, så jeg syns det var på sin plass å skulle forsvare ugjerningen.

Problemet var bare at jeg aldri våknet. Det vil si: jeg skulle legge meg kl. 23:00 (tidligere enn på lenge, siden jeg har fått lakenskrekk etter at nummer to kom), men Ada lukta lunta. Så hun begynte å fekte med armer og bein, sa noe som «mamma, kom å gi meg mat a!».

Etter det gikk det bare slag i slag, ingen søvn. Og plutselig var det morgen 05:30.

Jr. sov så lenge at vi måtte vekke han. Det har aldri skjedd før. Kan ikke bare ha det gøy, må jo kose seg litt og.

Dagen kom og dagen gikk. Jeg skal nå bla meg gjennom treningsvideoene jeg har lagt ut på Instagram og finne tips til hvordan jeg enkelt fikk til den treninga før i tida. Men før jeg slenger meg ned på sofaen så skal jeg ha.. waaaaait for it………

4-minute workout!

Jeg har et styrkeprogram som er sykt effektiv. Den skal jeg ta nå.

Dette programmet tilsvarer 20 minutter gåtur i raskt tempo. Så den trilleturen jeg hadde planlagt, den gjør jeg bare nå, HA. Uten vogn, og uten Ada. JUMP SQUATS. Inne. Tabata-style.

And it goes a little something like this;

  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • Jaaa, du gjettet riktig. 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.

Er du med?

Ta så mange jump squats (kall det gjerne hoppende knebøy) du klarer på 20 sekunder før du har en pause på 10 sekunder. Gjenta 8 ganger. Du trener korsrygg, rumpe, mage, framside og bakside lår. Pass på at knærne peker samme retning som tærne.

Når du trener Tabata så er det bare du som kan kjenne på om innsatsen er god nok. Du bestemmer, så i dag bestemmer du deg for at du skal ha resultater og tar full sats fra første stund. PAAAAAAANG!

Bildene er tatt av Anja Ka, min søster og bestevenninne.
Sjekk ut den deilige bloggen hennes! Jeg har helt dilla allerede.

Ha en nydelig kveld fine mennesker.

Blogglisten hits

En kjapp en

Hils på min nye PT. Jr. har jeg sagt opp for lengst, for han bare stikker av. Han får heretter bare bli med på trening for lekens skyld eller han kan få være vekt. Og han er ikke akkurat en lett snart-2-åring. Han er øverst på prosentilen på helsestasjonen for å si det pent.

Jenta derimot (stor hun og da)! Hun bare ligger der, og smiler eller jamrer. Kommer an på dagsformen, men jo mer hun jamrer jo hardere må jeg jobbe for å bli fortere ferdig. Hun er en smarting, vi har troa på henne.

Siden jeg ikke alltid vet hvordan dagen blir, så har jeg alltid noen kjappe treningsopplegg på lur, eller hvis jeg vil ha en quick fix etter en sur natt for eksempel.

Så her er en av mine effektive styrkeprogram som kombinerer styrke og kondisjon. (Jeg vil forresten påpeke at jeg verken er utdannet skribent eller PT, så ta alt med en klype salt).

6 øvelser + 1 bonusøvelse med baby x 5 runder! 1-2 minutter pause mellom hver runde (INGEN mellom øvelsene)

1. BURPEES: hele kroppen

2. HOFTELØFT (bytt ben etter 15 sek.): rumpe, bakside lår og nedre rygg.

3. HOPP FRA SIDE TIL SIDE: ben, samt kordinasjon og balanse

4. SIDEPLANKE MED TWIST: kjerne, bein og rygg

5. SKRÅ SITUPS (bytt side etter 15 sek.): de skrå bukmusklene

6. MOUNTAIN CLIMBERS (med pushups for en vanskeligere variant): mage, lår og rygg (med pushups får du med kjernemuskulaturen samt bryst og triceps)

7. FLY WITH BABY, eller noe..

Utstyr: deg sjæl.

Tid: 3,5 minutter pr. runde x 5 er lik 17,5 minutter (dette uten pauser + bonusøvelse med baby).

Her trente jeg i stua til svigers en dag i ferien.


God trening!

Trene alene

Her om dagen satt jeg på biblioteket i Tønsberg, som forøvrig har vært mitt andre hjem i sommer. I tillegg til at det er ekstremt barnevennlig, så har de en digg kafé der, med de deiligste kanelbollene. Jeg er og kommer alltid til å være et kafédyr. Jeg har kaffemaskin hjemme, og kan hvis jeg vil, lage god kaffe. Men det blir bare ikke det samme. Kaffen smaker best i en take-away kopp utenfor hjemmet. Hver dag. Sånn er det bare, selv om samboeren min må ha det inn med teskje, selv etter 5 år. Det har vært mye diskusjoner rundt denne kaffen, noe jeg ikke kan forstå når dette går under mine elementære behov.

Jeg har alltid elsket å sitte alene på kafé, bestille en latte, lese litt og egentlig bare titte på det som skjer rundt. Etter at jeg satt barn til verden, så har ikke akkurat det skjedd hver dag. Nå er det mange flere kriterier som må være på plass. Kafeen må være stor, hvertfall ha plass til søskenvogn, må ikke være for bråkete, rom for barnegråt, stellerom, barnestol.. Når jeg plutselig finner steder hvor alt klaffer så blir jeg så lykkelig. Så på bibber’n i Tønsberg, kan du gjøre både og, drikke kaffe og leke med ungene. Alene er jeg ikke lenger.

Men over til poenget. Det var så merkelig, for er det noe jeg har tenkt mye på i det siste, så er det hvordan jeg skal bli motivert til å trene igjen. Jeg har lurt litt på om jeg skal gå på litt gruppetimer, få hjelp av en PT, avtale med venninner osv. Jeg har mange ganger følt meg sær for jeg vet innerst inne at jeg foretrekker å trene alene. Og siden jeg foretrekker det, så har jeg begynt å lure på om det bare er fordi jeg er lat. For hvis jeg trener sammen med noen, så må jeg jo pushe meg ekstra, og det kan jo ofte være hele hensikten med å trene med andre. Det samme med gruppetimer og PT. Men allikevel så føler jeg meg ikke lat heller liksom, men tenkt at det er hele forskjellen med å trene alene og med venninner. Bortsett fra at vi også er sosiale samtidig da, men det skal jo bare være en bonus.

Så mens jeg satt der å bladde, så kom jeg over en artikkel i Iform. Sjefsredaktøren hadde skrevet om nettopp dette. Når lykken er å trene alene. I artikkelen har de bla. beskrevet forskjellen på introverte og ekstroverte, og de forskjellige behovene vi har når det kommer til trening. Og det har jeg aldri tenkt over. Faktisk så har jeg en venninne som har skrevet en veldig interessant og god artikkel om akkurat det å være introvert – ‘helst alene’, den bør du lese her. Tema har blitt snakket mye om i det siste, så det har egentlig ikke vært helt fjernt for meg heller, men har aldri tenkt på at det selvfølgelig også gjelder på TRENING.

Så her er noe av det som var skrevet om introverte og motivasjon:

«Du blir motivert av kondisjonstrening som langdistanseløping, landeveissykling, og (fjell)turer. Du kan bruke treningen til å lade opp mentalt når du benytter deg av den samme løypen gang på gang. Kom deg gjerne ut i naturen og bort fra støyen i storbyen, hvor det er færre ting å forholde seg til underveis.»

«Du blir spesielt utfordret dersom favorittaktiviteten din krever at du trener med en gruppe. Hjernen er nemlig innrettet slik at du blir belønnet for å tilbringe mye tid alene. Introverte er ikke nødvendigvis sjenerte, og de er også glad i selskap, men hvis den sosiale treningen tar for mye av alenetiden vil det virke demotiverende i lengden.»

(tekst Iform)

Hvis du ikke er sikker på om du er introvert eller ekstrovert så kan du ta en enkel test her. Eller lese om det andre steder. Bildet er selvfølgelig langt mer nyansert.

Uansett, konklusjonen min er; jeg er ikke lat. Håper jeg. Jeg blir bare mer motivert i mitt eget selskap. Jeg elsker å løpe og gå lange turer alene, jeg liker å tro at jeg klarer å pushe meg selv hardt nok, jeg bruker trening som alenetid, jeg trener helst på dagtid når det er stille på SatsElixia, jeg trener helst alene uten barna hvis jeg kan velge, jeg kan godt være med på gruppetimer – så lenge det ikke kreves en partner, jeg syns det er fint å trene med venninner også, men jeg lader opp batteriene når jeg trener alene m.m.

Jeg glemmer aldri den timen jeg hadde med en PT en gang, da ble jeg faktisk mer sliten av smalltalken enn selve treningsøkten. Det sier jo litt..

God helg alle sammen!

Blogglisten hits

Sommer 2014 versus sommer 2015

Var på vei til starte mitt andre blogginnlegg ever. Jeg skulle promotere trening på ferie, og vise hvor enkelt det lar seg gjøre mellom slaga. Jeg ville forklare at det nettopp er i ferien man ikke bør legge opp treningen, heller tvert i mot. Jeg skulle si at, hvis du skal ut å reise og – hvis jeg var deg, så ville jeg pakket ned det fresheste treningstøyet jeg hadde liggende og gledet meg til å kjenne sanden mellom tærne mens jeg løper på stranden på f.eks Ibiza. Jeg skulle ha vært hun irriterende venninna eller kjæresten som hadde løpt 5-6 km langs en promenade før reisefølget eller sola i det hele tatt hadde stått opp. Jeg skulle si at du ikke trengte å føle deg lat om du lot være, men at jeg ikke kunne forstå om du ikke ville kjenne på den ekstra gode energien du får av trening, også når du er på ferie. Jeg skulle si at mye handler om planlegging, og mindre dveling. Det er jo bare å ta på seg treningstøyet med en gang du åpner øya på morgenen, da er mye allerede gjort. Du har tatt et valg, og det er jo ikke sånn at du kler av deg treningstøyet igjen før du har trent. Jeg ville trent før den digge hotellfrokosten, eller tatt med meg noen ferske, digge rundstykker fra den lokale sjappa hjem fra løpeturen. Jeg ville brukt store vannflasker som vekter som vi uansett trenger til husholdningen, og når de var drukket opp ville jeg fylt sand eller stein i de og brukt de som enda tyngre vekter. Jeg ville overbevise deg om at trening i deilig sjøluft vs i en kjeller på et treningsstudio, mens du ser ditt eget speilbilde er 1000-millioner ganger mer motiverende. Og til slutt, ville jeg sagt at trening på ferie gir så mye mer mening enn noen gang.

Men, MEN.. Det var meg i 2014. Jeg skulle jo bare visst.

Mye har skjedd med meg siden i fjor sommer. I april fikk jeg enda en kid. Og det bærer det preg av.

Jeg syns det er noe sabla herk å plotte inn treningen i hverdagen selv om jeg er i mammaperm, enda vanskeligere er det i ferien når barnehagen er stengt. Når jeg ikke klarer å sørge for å gå på do i løpet av dagen kan jeg ikke forstå hvordan jeg engang skal klare å ‘bare ta en økt mellom slaga’. Dessuten har jeg ikke lyst. Jeg er så sliten at bare tanken på å gå å skifte gjør meg uggen.

Ut å reise. Ut å reise my ass. Vi har prøvd å planlegge denne 3-ukers ferien vi nå har, mange uker før den startet. En påtvunget ferie i juli måned siden barnehagen er stengt. Jeg ville til Portugal, Hellas, Albania, København, på hyttetur, kanskje unne oss en spahelg til og med. Alt ble med tanken, vi fikk kalde føtter bare av å si det høyt.

I Portugal har vi en digg leilighet – uten aircondition, og uten basseng. Men gåavstand til stranda da. Super beliggenhet. Men vil vi det? Jeg ser for meg en familieferie delt på to, pappa og den eldste ute å leker på stranden, mens jeg ammer en skrikende baby som ikke tåler varmen i en leilighet uten luft. Dessuten vil jeg ha ferie, og det innebærer ingen matlaging og oppvask akkurat nå. Uaktuelt.

Vi reiser til Hellas. Yes as, vi drar på en skikkelig chartertur der alt er tilrettelagt. All inclusive. Bamseklubb, digg hotell, treningssenter med Elixia-timer, flere restauranter på resorten, aircondition, basseng. Jeg kan bare rusle inn på rommet eller på hotellet når jeg må amme og babyen må ha pause fra varmen. Drikke en kopp kaffe og gå ut igjen til parasollene som ligger langs et barnevennlig og trygt basseng. Jr. kan bare leke i vannet mens vi taner og drikker paraplydrinker. Klokken 19 legges barna og vi kan endelig være kjærester. Middag med solnedgang og vin på deling. Ser det for meg.

Sjekker priser, så får jeg litt noia. Er vi der altså? Vi skal ikke heller spare de pengene og heller reise til Thailand eller noe i vinter, sjekke inn på et luksushotell, eller leie et deilig hus. Mer for pengene og mer oss? Jo. Vi drar ikke på charter.

Dessuten var Hellas på randen til å slå seg konkurs. Og det hadde ikke vært noen god følelse å reise til et land der man kunne risikere å ikke få tak i mat.

Yes, det var digg å få avklart det.

Så fikk vi tilbudet om å være med til Albania med en vennepar. Leilighet kunne de stå for. Ulempen var en litt kronglete reisevei. Tre stopp med fly, og 4 timers biltur. Jeg tenkte, fy faaa, det gjør vi. Vi bare gjør det, la oss være de vi er. Kule og spontane. Hvorfor skal de ungene hele tiden stoppe oss? Hmm, eh.. Jeg visste allerede svaret. Og jeg var jo enig. Njet.

Vi tar det bare med ro da, reiser hjem til besteforeldre, en helg til København kanskje, og bor på hotell. Kan dra på Tivoli, så skjer det noe for eldstemann og vi gjør en tur ut av det. Begynner å sjekke priser.. Fellesferie, hotell i Køben.. Nei – søren heller. Det er det ikke verdt. Da drar vi to heller på spa en helg med barnevakt. Samme for barna om vi er i Norge eller Danmark. Eller Saudi Arabia for den sagts skyld. De opplever jo nye ting hver eneste dag uavhengig hvor de er. Jr. kan dra på stranda, og Ada kan begynne å henge motsatt vei i bæresele. Dessuten har vi flere muligheter hjemme. 2 sett besteforeldre som kan stille som barnevakt. Mye verdt i disse tider.

Nei, vet du hva. Deilig å ikke ha noen planer. Vi trenger ikke det. Det blir bare stress. Det var digg å få det avklart. Nå reiser vi bare hjem, chillern der med venner. Det blir gøy! Endelig får vi vært litt sammen, bare oss to og.

Vi er enig om at det er det lureste og mest fornuftig denne sommeren. Dessuten også veldig koselig å være med familien vår. Og som stiller opp for barna så vi kan dra ut å treffe venner. Det er vi altfor dårlige til ellers i hverdagen. Jeg kan også henge med på treningsopplegget til søsteren min, en gjeng freske jenter som treffes tre ganger i uka kl. 09.00 på en fotballbane med skikkelig treningsprogram. God plan!

Vi tok endelig en beslutning, og det har gått bra.

Vi har tatt oss et par turer ut på byen, supert å være sosial igjen, og ha barnepass – men vi er ikke akkurat på plussiden når det kommer til søvn, så når byturer innebærer sene kvelder (med like ofte og tidlig oppvåkninger) så gir det ikke alltid mersmak.

Oi.. Nå kom jeg på at dette blogginnlegget skulle være om trening.

Treningen ja… Vel, det jeg har orket å være med to ganger. Klokken 09.00 ligger jeg enten fortsatt i senga å ammer, eller tar igjen tapt søvn fra natten. Jeg har løpt noen runder og hatt en treningsøkt i stua, selvom det har gitt meg en god følelse etterpå så har ikke treninga vært noe helhjerta. Heller en følelse at jeg bør. Og det er jo nettopp DET, jeg skal ikke burde gjøre noe som helst. Jeg skal ville.

Etter halvannen uke hjemme med dårlig sommervær tok jeg en kaffe med en venninne som også har en liten kid. Vi syns begge det var kjipt at vi ikke hadde planlagt denne ferien noe bedre, selvom jeg føler vi ikke har gjort annet. Føler meg schizo ganske ofte, og lider av beslutningsvegring, så ikke akkurat lett for samboeren min å henge med i tankekjøret mitt.

– Vi stikker en tur på fjellet da! Da kan vi hvertfall være sosiale på kveldene etter barna er lagt. Spise god middag, og ta oss noen glass vin. Fantastisk plan!

Det er faktisk noe av det beste som kunne skje denne dagen. Vi pakka med oss et lass, og kjørte avgårde. Vi gikk på tur, grilla pølser, spilte spill og DUBSMASHA for harde livet. Jeg har ikke ledd så mye på lenge. Og det skal egentlig ikke så mye til, når man gleder seg til barna er lagt for da kan vi dubsmasha. Det sier jo endel.

En uke gjenstår av ferien, og vi er tilbake hos besteforeldre. Jeg har for lengst begynt å få kjenne kjøret. to barn. To tette. Nettene består av amming, morgenen består av å komme seg etter natten, og jeg er heldig om jeg klarer å få på meg en bh etter å ha blitt dratt ut av senga og må stelle og gi mat til barna. De klinker ofte til med smil, og morsomme fakter som gjør at det som var før ikke betyr noe. Hva brukte jeg tiden på før liksom? Det er sykt å tenke på noen ganger.

Trening ja.. Glemte det igjen! Som du nok nå har skjønt har trening blitt glemt.

Trening i denne ferien har ikke blitt prioritert rett og slett. Er det noe jeg trenger så er det litt alenetid. Og det er det trening ofte er for meg, Tid til bare meg. Men allikevel syns jeg det har vært helt Okey. Jeg venter til jeg har overskudd, og til at jeg kjenner at jeg har lyst igjen. For ingenting er verre enn en helvetes lang dørstokkmil. Og akkurat nå handler det om noe større, familien min, og om hvordan vi skal ha det best mulig. Jeg vil at trening skal være noe lystbetont, jeg skal få overskudd av å trene, ikke være stressa over å ha brukt opp søvnkvoten min på trening, det blir det ikke noe hyggelig stemning av.
Trening med tomme energilager gir ikke så mye mening akkurat nå, så nå får jeg heller bruke den energien jeg har på babyene mine som jeg elsker over stokk og stein.

—  

Foto: Anja Ka
Foto: Anja Ka

Foto: Anja Ka (http://www.anjaka.net)

(Og for alle dere sprekinger så anbefaler jeg dere å få tak i augustutgaven av ShapeUp. Her finner du del 2 av et perfekt treningsprogram som jeg og søsteren min har satt sammen! Ingen behov for mye plass eller utstyr. Bruk kun din egen kroppsvekt!)

God trening, eller eventuelt bare GOD SOMMER!

 

 

 

 

Blogglisten hits