Dagen derpå

Dagen derpå. Nope, ikke fyllesjuk.

Jeg har bare hatt gjester. Barnedåp.

Snapchat sirialeks 

Da kjennes det litt sånn som dagen derpå, dagen etter jeg har hatt gjester. Jeg blir uvel i kroppen, og får nesten litt fylleangst. Det enorme sukkerinntaket har nok en finger med i spillet, når det kommer til det fysiske. Jeg er langt fra en perfekt husmor, og når det kommer til matlaging så vil jeg helst ha det så enkelt som mulig. Jeg er lat. Eller forresten, jeg kunne lett ha diska opp noe digg i en fei, det er ikke det, men med en kokk i familien føles det jo helt feil liksom.

Mine oppgaver før dåpsdagen var:

  • Passe barna
  • Handle vin
  • Dra på IKEA og kjøpe litt ekstra servise
  • Handle ingredienser til sjokoladekake
  • Lage sjokoladekake
  • Rydde
  • Pynte
  • Borddekking
  • Kle på dåpsbarnet
  • Og meg selv
  • Dusje og sminke meg (tar det med som en oppgave, siden det ikke lenger er en selvfølge)
  • Komme tidsnok til kirken

Virker ganske overkommelig, ikke sant?

Les mer Dagen derpå

Ditt navn

Ada Louise.

I går – 9. august 2015, ble du døpt. Det ble en veldig fin dag.

Å velge navn til deg har vært veldig vanskelig. Pappa liker tradisjonelle. Jeg ville ha motsatt. Mika for å ta et eksempel.

Men aller helst ville jeg ha Ada. Helst bare Ada. Det er ikke det at navnet er  uvanlig, men det er et navn jeg aldri går lei av. Som en bonus er det et familienavn. Og det er jo faktisk ganske så tradisjonelt.

Pappa syns det var for kort, dessuten så rimer det på skada. Han var veldig bekymret, og er det fortsatt.

Men det starter ikke helt her.

Når storebror lå i magen min var det allerede bestemt at han skulle være Ada. Noen drømmer om bryllup fra de er barn, jeg har drømt om navnene til mine fremtidige barn. Drømt om navnet ditt. Plutselig gikk det opp for meg at pappa har en mening, og det viser seg at pappa faktisk har mange sterke meninger.

Da storebror skulle hete Ada (i følge meg), våknet jeg opp en morges av en melding på mobilen. Ada ble født i natt, 3690 gr., 52 cm lang. Vi er forelska. En venninne hadde født! Å herreminjesus, er det sant!?? Jeg var selvfølgelig i helt ekstase for at hun hadde fått en liten jente, men jeg må si jeg ble tatt på senga av den tekstmeldingen. Navnet mitt, navnet ditt.

Diskusjonen mellom pappa og jeg ble brått avsluttet da vi fikk vite at det lå en liten røvergutt i magen. Forhandlingene mellom oss ble enda tøffere når det plutselig var en gutt som skulle være Ada. Så jeg godtok at det ikke ble Ada denne gangen.

Og for å gå enda litt lenger tilbake i tid.. tilbake til september, 2012. Ett år før storebror ble født, før mamma ble gravid. Pappa og jeg hadde tidligere den sommeren snakket om hvordan du og storebror kom til å se ut. Vi fantaserte, og snakket om navn vi likte, og hvilket navn jeg drømte om.

– Jenta mi skal hete Felipa. Ikke den svenske varianten, Filippa – men den portugisiske, Felipa. Jeg elsker det navnet. Pappa likte faktisk det navnet. Noe sier meg at pappa var blindt forelska og egentlig bare jatta med.

Så kom pappa hjem fra jobb en ettermiddag. – Du blir nok skuffet nå Siri, men de får en jente og hun skal hete Filippa. Et vennepar skulle bli foreldre!

– Skuffa? Hvorfor skal jeg bli skuffa? Får jeg en datter en dag, så skal hun hete Felipa. Svarte jeg litt bittert.

Stabeist.

Februar 2013 blir jeg gravid. Det var ikke mange i venneflokken med barn på det tidspunktet og når det kom til stykke, så ville jeg jo ikke kalle datteren min for det samme som våre gode venner. Det hadde jo bare vært stinky, så kort tid etter. (Haha, stinky). Selv om det skulle være den portugisiske Felipa.

Dessuten hadde jeg flere navn på lista. Ada. Men går vi frem i tid igjen, så gikk jo alt det der i reprise.

Mye tankekjør for ingenting, det ble jo en gutt. Jeg var veldig glad for det, for da slapp jeg å forholde meg til drømmenavnene som hadde gått til noen andre. (Storebror sitt navn er en annen historie. Vi klarte å velge det mest populære guttenavnet i 2013, sammen med det mest populære mellomnavnet i 2013. Google det så finner dere ut av det).

Heeeelt til jeg plutselig ble gravid igjen. Da begynte det å kverne i hodet mitt. Tenk om det blir en jente? Eller tenk om det blir en gutt – vi som har vært gjennom alle navnlister, gutten må få andrevalget til storebror som vi ikke likte godt nok. Stakkars.

Men denne gangen VAR DET ET LITE PIKEBARN! Vi fikk jackpot, begge deler. Bra jobba!!!

Da blir det ADA. Seriøst. Vær så snill.

Jeg begynner å bli desperat, men jeg kan ikke vise det. Ser pappa det, så gidder han ikke. Jeg prøver å fortelle han rolig at jeg føyde meg mye sist. Jeg ville ha ilip med F foran og pappa ville ha med PH. Jeg sa det var greit og vi ble enig. Denne gangen ble jeg nesten streng. Det er vel på sin plass, at en mamma kan velge navn til sin datter. Men, ikke så lett. Pappa syns jeg hadde tunnellsyn og at jeg var lukket for andre forslag. Jeg hadde jo bestemt meg. Men jeg var åpen for mellomnavn da, der var jeg ganske raus!

Jeg tror jeg kjørte riktig taktikk denne gangen. Jeg valgte å ikke mase, og lot han tygge litt på navnet. Av og til så skled det beskjedent inn i samtaler at navnet betydde mye for meg og at jeg syns det ville vært fint å videreføre familienavnet jeg var så glad i.

Så gikk vannet, en deilig vårdag. Endelig er du klar for den store verden. Samme dag blir navnet ditt ble bestemt. Mamma trumfet gjennom! Mot at du fikk et mellomnavn. Louise. Det var selvfølgelig helt greit, for jeg elsker det navnet og. Etter Ada da.

Så hvis du hater på navnet ditt som 14-åring, vit at jeg har jobbet hardt for navnet ditt og jeg syns det er det fineste på jord.

Mormor og morfar ga deg et prinsessekort i går, og der står det:

Ada «brukt i bibelen» betyr det VAKKER, av hebraisk opprinnelse.

Louise stammer fra Ludvig «av gammeltysk» – lud = berømt, wig = kriger. Louise som jentenavn, er av engelsk opprinnelse: BERØMT KRIGERINNE.

Og nå faller pluselig ALT på plass. For en av dine faddere, Ada, er Tante. Hun er bla. VAKKER, jobber i forsvaret OG har vært i KRIGEN. Dvs. navnet er vel gjennomtenkt, selvfølgelig er du oppkalt etter henne. Tante som ikke fikk vite at hun var fadder før hun ble bedt om bære deg fram til dåpsfonten (hvis du leser dette, så håper jeg du med dette, tilgir oss – VAKRE KRIGERINNE).

 Her står vi å jabber om at en viss person glemte å spørre søsteren sin om hun vil være fadder. Du ser han prøver å legge skylden på meg.

Jeg må også unnskylde min venninne, med datter Ada, 2 år. Fristelsen ble rett og slett for stor. Og du må ta det som et stort kompliment. Vi er begge enige om at min Ada er fettsuger 2.

og Ada Louise, du skifter aldri navn.

– mamma

Jeg skal også skrive litt om selve feiringen, men nå har jeg noe som ligner på dagen derpå, det får dere lese mer om i morgen.

Blogglisten hits

Kjære Venus 

I dag gjorde jeg en skikkelig tabbe.

Som mange andre småbarnsmødre så har jeg knapt med tid.

Den er så knapp at jeg ikke rekker å være hårfri hver dag (sorry min bedre halvdel, prøver ikke å knekke imaget ditt her). Etter å ha løpt 30 solide minutter på mølla, løp jeg inn på handikappen for å drikke vann fra springen, siden jeg glemte vannflaska som vanlig (og for å ta en treningsselfie).

Og hva er det jeg ser!!? Jeg har hørt jenter bæsjer blomster, men jenter som svetter såpe? Er det SKUM under armene mine? HAHAHAH!!

Og der springer jeg på mølla. Føler meg superfresh og i skikkelig form! Tenker at this is it, her er’n endelig – den sykt deilige følelsen jeg får når treningen er som best, og får max overload av endorfiner.

Den følelsen DER har nok IKKE smitta på folka rundt meg på Elixia for å si det sånn. HAHA, hun der har prøvd en ny deo, eller, glemt å skylle av deg såpen i morges eller?, du – det er noe hvitt som renner nedover armene dine..(?) 

 

Så Venus, tusen takk. Dere burde ha en WARNING på pakningnen til folk på farta. Selvom dere sikkert har noen blader til akkurat det formålet.

Oh yeah, sånn går no dagan. Ble et blogginnlegg av det da!

Så sykt fornøyd jeg ble etter trening, lar jeg det hvertfall ikke knekke meg. 

Følg meg på snap så får du alltid den enda ærligere versjonen av meg selv. Ikke akkurat den beste utgangen av meg selv, som jeg ivrig prøver å lokke frem her.

– Siri

Blogglisten hits

OMG, jeg har aldri tid!

En stund tilbake skrøt jeg av at jeg ikke syns to kids ikke er ti kids. JEG TAR DET TILBAKE!!

Eller.. to er ikke akkurat ti, men 1 + 1 = 2 hvis dere skjønner hva jeg mener lizm. Jeg ventet på at Ada skulle våkne opp fra dvalen, og det har hun definitivt gjort nå. Nå tar hun igjen så inni helsike. At hun var en rolig baby… ja, jeg skulle bare ha visst. Hvorfor gjorde jeg ikke mer da? Det er da vi skulle ha hivd oss på et fly til Ibiza! Barna og jeg.

Vent, tar også det tilbake. Hadde ikke vært så kult å henge på stranda der med blodige nipples.

Men, det var noe helt annet å bare ha èn. Dog, like slitsomt der og da. Siden alt var så nytt med nummer en, så kan jeg huske at jeg var minst like sliten. Men jeg er 100 000 ganger mer stressa nå. Hvis det jeg kjenner på kroppen nå er stress, så har jeg aldri noensinne i mitt liv vært stressa.

Så stressa at samboeren min ble bekymret og kom hjem med en biteskinne. Seriøst, biteskinne. Jeg har vært så anspent at jeg helt ubevisst har knepet igjen kjeven. Hele tiden. Jeg la merke til det da jeg plutselig en dag var så sinnsykt støl i kjeven. Og etter at jeg har drevet på med dette en stund så har smertene begynt å nærme seg tinningen og hodet. Det der ekke bra.

Men ikke søren om jeg bruker den skinnebitern. Biteskinne, whatever.

Nå er jeg hvertfall bevisst på den bitinga, så jeg tar heller tunga mellom så jeg ikke skader tennene.

I dag hadde jeg sykt store forventninger til dagen. Jeg skulle rusle ned på Elixia, ta en skikkelig treningsøkt før jeg gikk en lengre tur med Ada. Jeg skulle ha en forfriskende start på morgenen! Det var også etter jeg hadde tømt en nonstoppose i går kveld, så jeg syns det var på sin plass å skulle forsvare ugjerningen.

Problemet var bare at jeg aldri våknet. Det vil si: jeg skulle legge meg kl. 23:00 (tidligere enn på lenge, siden jeg har fått lakenskrekk etter at nummer to kom), men Ada lukta lunta. Så hun begynte å fekte med armer og bein, sa noe som «mamma, kom å gi meg mat a!».

Etter det gikk det bare slag i slag, ingen søvn. Og plutselig var det morgen 05:30.

Jr. sov så lenge at vi måtte vekke han. Det har aldri skjedd før. Kan ikke bare ha det gøy, må jo kose seg litt og.

Dagen kom og dagen gikk. Jeg skal nå bla meg gjennom treningsvideoene jeg har lagt ut på Instagram og finne tips til hvordan jeg enkelt fikk til den treninga før i tida. Men før jeg slenger meg ned på sofaen så skal jeg ha.. waaaaait for it………

4-minute workout!

Jeg har et styrkeprogram som er sykt effektiv. Den skal jeg ta nå.

Dette programmet tilsvarer 20 minutter gåtur i raskt tempo. Så den trilleturen jeg hadde planlagt, den gjør jeg bare nå, HA. Uten vogn, og uten Ada. JUMP SQUATS. Inne. Tabata-style.

And it goes a little something like this;

  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.
  • Jaaa, du gjettet riktig. 20 sekunder fulllllll gass! 10 sekunder hvile.

Er du med?

Ta så mange jump squats (kall det gjerne hoppende knebøy) du klarer på 20 sekunder før du har en pause på 10 sekunder. Gjenta 8 ganger. Du trener korsrygg, rumpe, mage, framside og bakside lår. Pass på at knærne peker samme retning som tærne.

Når du trener Tabata så er det bare du som kan kjenne på om innsatsen er god nok. Du bestemmer, så i dag bestemmer du deg for at du skal ha resultater og tar full sats fra første stund. PAAAAAAANG!

Bildene er tatt av Anja Ka, min søster og bestevenninne.
Sjekk ut den deilige bloggen hennes! Jeg har helt dilla allerede.

Ha en nydelig kveld fine mennesker.

Blogglisten hits

One-hand-diet

Jeg spiser bare mat jeg kan innta med en hånd. Den heter spiser-med-en-hånd-dietten. Syns den engelske varianten var litt mer catchy, One-hand-diet.

  Æsj, så var den ikke skåret opp!!!  

Forrige uke stod jeg ovenfor et valg og innså at det har kommet til et punkt der å spise måltidet med en hånd er blitt det viktigste, ikke hva jeg faktisk spiser. Det ble servert deilig sjømat. Hummer, krabbe og reker (det aller verste for en One-hand-dieter). Det beste som finnes en vakker sommerdag. Jeg valgte å spise brød. Brød med smør. Denne dietten kommer til å ødelegge meg innvendig.

Du vet du er en One-hand-dieter hvis:

  • Du er på bensinstasjonen. Du kjøper deg en bolle for den kan du enkelt spise med en hånd uten gris.
  • Du treffer en venninne på kafè. Du velger alt i take-away. Du vet jo aldri når du må beine ut derfra, og da skal ingenting gå til spille. Du velger derfor et rundstykke eller en kanelbolle i frykt for å ikke få spist noe.

  • Du går en trilletur, og ungen sovner endelig etter mange timer hyling. Du er så sulten, men ikke faen om du stopper nå, og det skjer ikke at du går inn noe sted heller (kanskje du til og med må tisse, det er hvertfall helt uaktuelt). Du kjøper det første og beste du kan se på veien. Det er ikke så mye å velge mellom, men kan bli en vaffel på gata om du er heldig eller om du har flaks – noen deilige norske jordbær.
  • Du planlegger trilleturene dine ut i fra hva slags mat det er langs veien. For eksempel rundt der det er boller, kaffe og/eller smoothie tilgjengelig.
  • Du reiser på ferie og får helt bakoverveis når kafeen ikke har take-away kopp til kaffen. Hvordan i huleste overlever mammaer der.

Denne termosen ble redningen i Portugal.

  • Du er på restaurant og ser bare på småretter og barnemenyen.
  • Du vil helst nyte maten du spiser, derfor velger du bort alt det som kan nytes med kniv og gaffel.
  • Du spiser mat som kan spises over lengre tid, eller spares.
  • Flytende mat/smoothie kommer endelig til sin rett. Å få i seg næring på kort tid.

  • Du er opptatt av sunn mat, men har du valget mellom en kyllingfilet eller pølse så er valget enkelt.

  • Det er deilig å være hjemme der du slapper av mest, da kan du be samboeren skjære opp maten din før du hiver løs på den med bare gaffelen.
  • Du har trehjulsvogn som kan styres kun med en hånd (den andre må være fri til mat og drikke).

  

  • Du elsker å finne oppskrifter på mat som kan spises kun med en hånd.

Du velger chipsen…. 


Høres dette kjent ut?

Ikke nøl med å søk hjelp (av sidemannen). Det viktigste nå er at du er klar over det. Dette er kun en fase, men la det ikke bli en vane. Om noen måneder kan minsten forhåpentligvis sitte i en stol, og begynner å spise selv. Hendene blir dine igjen, men kan ikke love deg mindre gris.

På tide å lage matpakke

Jeg sitter å tenker på at det umulig bare er jeg som lider (ja, det er jo et handikap) av denne one-hand-dietten. Gjorde litt research og jammen fant jeg ikke en artikkel med oppskrifter på mat som kan spises med en hånd. Sjekk ut OHE – one-hand-eating og oppskriftene her.

 

I tillegg kommer jeg jevnlig til å poste oppskrifter jeg kommer over og tips på OHE til deg og barna her. Så stay tuned.

Pannekaker

Oppskrift på deilige og sunne pannekaker kommer nedenfor. Ikke bare kan de spises med en hånd, de kan også LAGES med en hånd. Jeg er elendig på å følge oppskrifter derfor elsker jeg når det er få ingredienser. Jeg har funnet ut at pannekaker er som smoothie – det finnes ingen grenser. Det er SÅ mange kombinasjoner!!



Til den enkle varianten trenger du:

– banan

– havregryn

– egg

Kan tilsettes: 

– cottage cheese

– kanel

– linfrø

– melk

Slik gjør du:

Jeg liker å lage små pannekaker, for da kan jeg enkelt plukke det opp fra stelleveska, og gomle på veien. Dessuten er det perfekt snack for jr. Du bestemmer selvfølgelig hvilken størrelse du vil ha.

Du blander alt i en blender, eller en stavmikser. Du kan også mose bananene, tilsette resten av innholdet og vispe. Til ca. 20-25 små pannekaker blander du:

– 2 bananer

– 3-4 egg

– en dæsj med havregryn

Syns du røra blir tykk er det bare å tilsette litt melk ev. ett egg til. Bare prøv deg litt frem ettersom hvordan du liker de.

Hvis du ikke vil ha de så søte, bare sløyf en banan og tilsett mer cottage cheese for eksempel.

Stekes på smør eller margarin med middels varme.

Dette ble en lang forklaring på noe veldig enkelt, men vil bare understreke at disse pannekakene kan lages på mange forskjellige måter. Mangler du en banan tilsettes bare noe annet – men husk at egg er en viktig base.

Nytes med kesam og syltetøy for de som kan. Jeg liker de rett som de er!

Ha en fin dag, og god tur!

– Siri

Blogglisten hits

Le routine

Ferien er over og ut for denne gang. Tilbake til rutinene. Det syns jeg bare er DIGG!

Helt siden jeg var barn har jeg alltid hatt et ekstremt søvnbehov. Eller, jeg har trodd det. Heldigvis har det avtatt, ellers hadde jeg for lengst vært død med all den nattammingen som foregår. Bilder fra barndommen er nok bevis, jeg gikk glipp av mye – på samtlige bilder ligger jeg å snorker, i matskåla eller i et fang. Mens storesøster og lillebror hadde tidenes show, og fikk sikkert dritmasse godteri, måtte jeg alltid bli fortalt om det dagen etter. En gang så tror jeg faktisk at jeg sovnet før julenissen kom.

I ettertid har jeg forstått at jeg nødvendigvis ikke har et ekstra søvnbehov, men at foreldrene mine lot oss være våkne til vi bare sovnet. De blandet seg ikke inn i vår døgnrytme i den grad vi gjør med barna våre.

Før jeg fikk barn selv syns jeg det virket så sært å være så opptatt av leggerutiner. Jeg begynte å tenke på min egen oppvekst og alle de gangene vi var med på restauranter og løp rundt som jungeldyr. Vi var alltid med liksom. Så jeg klarte ikke helt å relatere meg til det regimet. Jeg skulle hvertfall ikke ha det så strengt med mine barn. Vi må jo leva litt selv om vi får barn!

Det har mye med at mamma er oppvokst i Portugal, og der bodde vi fra 2-3 års alderen til jeg begynte i 1. klasse i Norge. I Portugal finnes det faktisk et stykke liv etter slaget sju. Der går de ofte ut og spiser middag klokka ni. Med barna (!) Jeg hadde vært redd for å bli bura inne hvis jeg hadde gjort det samme her, men det er jo bare en følelse jeg har prakka på meg selv. Rart det der!

Men, da jr. ble født lærte jeg fort at legging betyr voksentid. Og voksentid er det mangelvare av. Så vi kjørte på med samme naziregi fra han var 7 uker (kanskje litt overdrevent tidlig). Det var legen på helsestasjonen som anbefalte oss å innføre leggerutiner, noe jeg overhodet ikke hadde tenkt på – han spiste jo hver tredje time uansett. Men vi gjorde et forsøk. Og vi gikk fra kontinuerlig skriking fra middagstid til elleve på kvelden til s t i l l h e t klokka sju. Han var trøtt, stakkars. Han måtte bare ha litt hjelp. Og ikke minst rutiner.

Det er først nå jeg har forstått hvor mye vi faktisk gjør i hverdagen som foreldre, som er for vår skyld, og ikke barnas. Og akkurat den leggingen er det ingen som kødder med. For oss er den tiden så hellig som den kan få blitt. Ikke ring på døra da.

Vi mennesker er jo så forskjellig. Fra tidlig av må vi tilpasse oss samfunnets krav når det kommer til søvn selv om kanskje kroppen skriker etter noe annet. Nå skriker heldigvis kroppen til barna mine SOVE!!!!!!!!!! klokka sju SHARP, blir de ikke lagt tidsnok blir det helt crazy. Det er så tydelig at de er trøtte. Jr. tryner overalt og ser ut som en drita nisse. De minste har jo ingen tidsbegrep heller. Men kroppen er bare stilt inn, og noen barn vil kanskje vite hva som kommer rundt neste sving. Etter middag er det barnetv, etter barnetv er det grøt, og etter grøt er det god natt. Tenk deg selv, hvis du måtte gå rundt hver dag å ikke vite hva noen skal ta deg med på. Sånn som på utdrikningslag, å ha utdrikningslag hver dag. Haha. Herregud, jeg hadde blitt gæren! At jr. ikke takler forandring like godt som andre barn har nok vi bidratt litt til, men jeg tror allikevel mye handler om genetikk.

For at jeg skal fungere optimalt trenger jeg også rutiner. Jeg kan være spontan selv, men oppfører meg som en bortkjemt drittunge hvis noe ikke går etter planen. I ferien så sklir jo bare alt ut, noen ganger er det også fint, men ofte syns jeg bare det blir kaos og uorganisert. Enda godt jeg er sammen med en jeg aldri har sett stressa.

Etter at jeg ble mamma har jeg testet ut hvordan jeg takler ulike situasjoner, og situasjoner der barna er helt rabiate og oppfører seg helt annerledes enn det jeg har sett for meg er de aller verste. Det er sånn Ada er nå, ikke rabiat men så sykt uforutsigbar. Det bare flyter. Hun henger jo ikke på greip. Hun sover i 10-15 minutter om gangen og er jeg heldig rekker jeg å tømme oppvaskmaskinen før hun våkner igjen. For at vi skal kunne fungere sammen så skal disse rutinene på plass ASAP. Det har gått opp for meg hvor lite hensyn vi har tatt til hennes rutiner, eller vi har aldri rukket å opparbeide noen. Hver dag planlegges dagen utifra jr. sitt sovemønster, men Ada er det bare å vekke. Det er det slutt på.

Så nå er det så innmari på tide at du og jeg, Ada, tar oss en prat, og skriver ned tidspunkt på dagsovingen din. For at jeg kan ha rutiner, så må du har rutiner. Så du må herved tilpasse deg, om ikke samfunnets, så hvertfall mine krav. Eller er det jeg som må tilpasse meg…?

Anbefaler på slutten her å lese denne artikkelen om søvn.

 

Barna blir glad når mamma er glad!

  

Tuuuute som Philip liker å si det. Det betyr ut. 

Elsker turene våre frem og tilbake til barnehagen.

Kaffe.

Mer kaffe.

Henter trollet mitt i barnehagen.

Middag klokka fem! 

Vi har overhodet ingen rutiner når det kommer til matinnkjøp, men det er noe vi jobber for hver uke.

Blogglisten hits

En kjapp en

Hils på min nye PT. Jr. har jeg sagt opp for lengst, for han bare stikker av. Han får heretter bare bli med på trening for lekens skyld eller han kan få være vekt. Og han er ikke akkurat en lett snart-2-åring. Han er øverst på prosentilen på helsestasjonen for å si det pent.

Jenta derimot (stor hun og da)! Hun bare ligger der, og smiler eller jamrer. Kommer an på dagsformen, men jo mer hun jamrer jo hardere må jeg jobbe for å bli fortere ferdig. Hun er en smarting, vi har troa på henne.

Siden jeg ikke alltid vet hvordan dagen blir, så har jeg alltid noen kjappe treningsopplegg på lur, eller hvis jeg vil ha en quick fix etter en sur natt for eksempel.

Så her er en av mine effektive styrkeprogram som kombinerer styrke og kondisjon. (Jeg vil forresten påpeke at jeg verken er utdannet skribent eller PT, så ta alt med en klype salt).

6 øvelser + 1 bonusøvelse med baby x 5 runder! 1-2 minutter pause mellom hver runde (INGEN mellom øvelsene)

1. BURPEES: hele kroppen

2. HOFTELØFT (bytt ben etter 15 sek.): rumpe, bakside lår og nedre rygg.

3. HOPP FRA SIDE TIL SIDE: ben, samt kordinasjon og balanse

4. SIDEPLANKE MED TWIST: kjerne, bein og rygg

5. SKRÅ SITUPS (bytt side etter 15 sek.): de skrå bukmusklene

6. MOUNTAIN CLIMBERS (med pushups for en vanskeligere variant): mage, lår og rygg (med pushups får du med kjernemuskulaturen samt bryst og triceps)

7. FLY WITH BABY, eller noe..

Utstyr: deg sjæl.

Tid: 3,5 minutter pr. runde x 5 er lik 17,5 minutter (dette uten pauser + bonusøvelse med baby).

Her trente jeg i stua til svigers en dag i ferien.


God trening!

vanskelig å forklare livet med få ord