Stikkordarkiv: baby

la pause

Jeg syns oppdragelse er noe skikkelig herk. Det vil si, jeg syns det er så komplekst. Vi foreldre vil selvfølgelig lage veloppdragne folk, men vi vil samtidig være der for barna. Det siste jeg vil er å være en helikoptermamma, som er over-bekymret og blander seg inn i alt. Jeg vil at barna skal kunne utforske og være kreative, uten at jeg skal involvere meg for mye. Jr. er allerede kjent som keiseren, sjefen og kongen her i huset, han befaler – vi er serviceinnstilte. Av og til kan det gå alt for langt, Les mer la pause

Stopper klokka

  my gang

Nå er barna så søte at vi godt kan bremse opp litt. For hver dag blir jr. mer og mer guttegutt – mens Ada leker ettåring. Dessuten elsker jeg høst, bare synd det er den korteste årstiden. Er det ikke? Jeg elsker alle de fine fargene på trærne og bladene som faller. Jeg får sommerfugler i magen for jeg assosierer den friske luften med barseltiden med mitt førstefødte lykketroll. Les mer Stopper klokka

Tren i stua

Da var helgen her.

Tiden min bare flakser avgårde, jeg skjønner ikke hvor den blir av. Å trene mellom slaga er ikke like lett som jeg noen ganger skal ha det til. Natt til i går bestemte Ada seg for å sovne først klokken tre. Jeg kjenner jeg har ekstremt kort lunte, og ser svært mørkt på livet når det står på. Den nattammingen er jo helt ute av kontroll, dessuten har vi begynt med litt grøt så i tillegg er det endel magetrøbbel om dagen. Digg tid ass.

Det er ikke lett å planlegge dagene når jeg ikke vet hvordan natten blir. Når det kommer til å ta igjen søvn, må jeg si at det var ganske mye enklere med ett barn. Nå er det opp tommelopp mellom klokken seks-sju uansett.

Jeg slipper som regel å levere i barnehagen etter sånne netter, heldigvis. I går bestemte jeg meg for å ta en økt på stuegulvet. Jeg var så sur og grinete. Siden jeg var langt i fra rusa på livet, ville jeg prøve å bli rusa på noe annet. Endorfiner slår aldri feil.

I forrige utgave av Det Nye ShapeUp hadde søs og jeg ordna Del 2 Les mer Tren i stua

Ditt navn

Ada Louise.

I går – 9. august 2015, ble du døpt. Det ble en veldig fin dag.

Å velge navn til deg har vært veldig vanskelig. Pappa liker tradisjonelle. Jeg ville ha motsatt. Mika for å ta et eksempel.

Men aller helst ville jeg ha Ada. Helst bare Ada. Det er ikke det at navnet er  uvanlig, men det er et navn jeg aldri går lei av. Som en bonus er det et familienavn. Og det er jo faktisk ganske så tradisjonelt.

Pappa syns det var for kort, dessuten så rimer det på skada. Han var veldig bekymret, og er det fortsatt.

Men det starter ikke helt her.

Når storebror lå i magen min var det allerede bestemt at han skulle være Ada. Noen drømmer om bryllup fra de er barn, jeg har drømt om navnene til mine fremtidige barn. Drømt om navnet ditt. Plutselig gikk det opp for meg at pappa har en mening, og det viser seg at pappa faktisk har mange sterke meninger.

Da storebror skulle hete Ada (i følge meg), våknet jeg opp en morges av en melding på mobilen. Ada ble født i natt, 3690 gr., 52 cm lang. Vi er forelska. En venninne hadde født! Å herreminjesus, er det sant!?? Jeg var selvfølgelig i helt ekstase for at hun hadde fått en liten jente, men jeg må si jeg ble tatt på senga av den tekstmeldingen. Navnet mitt, navnet ditt.

Diskusjonen mellom pappa og jeg ble brått avsluttet da vi fikk vite at det lå en liten røvergutt i magen. Forhandlingene mellom oss ble enda tøffere når det plutselig var en gutt som skulle være Ada. Så jeg godtok at det ikke ble Ada denne gangen.

Og for å gå enda litt lenger tilbake i tid.. tilbake til september, 2012. Ett år før storebror ble født, før mamma ble gravid. Pappa og jeg hadde tidligere den sommeren snakket om hvordan du og storebror kom til å se ut. Vi fantaserte, og snakket om navn vi likte, og hvilket navn jeg drømte om.

– Jenta mi skal hete Felipa. Ikke den svenske varianten, Filippa – men den portugisiske, Felipa. Jeg elsker det navnet. Pappa likte faktisk det navnet. Noe sier meg at pappa var blindt forelska og egentlig bare jatta med.

Så kom pappa hjem fra jobb en ettermiddag. – Du blir nok skuffet nå Siri, men de får en jente og hun skal hete Filippa. Et vennepar skulle bli foreldre!

– Skuffa? Hvorfor skal jeg bli skuffa? Får jeg en datter en dag, så skal hun hete Felipa. Svarte jeg litt bittert.

Stabeist.

Februar 2013 blir jeg gravid. Det var ikke mange i venneflokken med barn på det tidspunktet og når det kom til stykke, så ville jeg jo ikke kalle datteren min for det samme som våre gode venner. Det hadde jo bare vært stinky, så kort tid etter. (Haha, stinky). Selv om det skulle være den portugisiske Felipa.

Dessuten hadde jeg flere navn på lista. Ada. Men går vi frem i tid igjen, så gikk jo alt det der i reprise.

Mye tankekjør for ingenting, det ble jo en gutt. Jeg var veldig glad for det, for da slapp jeg å forholde meg til drømmenavnene som hadde gått til noen andre. (Storebror sitt navn er en annen historie. Vi klarte å velge det mest populære guttenavnet i 2013, sammen med det mest populære mellomnavnet i 2013. Google det så finner dere ut av det).

Heeeelt til jeg plutselig ble gravid igjen. Da begynte det å kverne i hodet mitt. Tenk om det blir en jente? Eller tenk om det blir en gutt – vi som har vært gjennom alle navnlister, gutten må få andrevalget til storebror som vi ikke likte godt nok. Stakkars.

Men denne gangen VAR DET ET LITE PIKEBARN! Vi fikk jackpot, begge deler. Bra jobba!!!

Da blir det ADA. Seriøst. Vær så snill.

Jeg begynner å bli desperat, men jeg kan ikke vise det. Ser pappa det, så gidder han ikke. Jeg prøver å fortelle han rolig at jeg føyde meg mye sist. Jeg ville ha ilip med F foran og pappa ville ha med PH. Jeg sa det var greit og vi ble enig. Denne gangen ble jeg nesten streng. Det er vel på sin plass, at en mamma kan velge navn til sin datter. Men, ikke så lett. Pappa syns jeg hadde tunnellsyn og at jeg var lukket for andre forslag. Jeg hadde jo bestemt meg. Men jeg var åpen for mellomnavn da, der var jeg ganske raus!

Jeg tror jeg kjørte riktig taktikk denne gangen. Jeg valgte å ikke mase, og lot han tygge litt på navnet. Av og til så skled det beskjedent inn i samtaler at navnet betydde mye for meg og at jeg syns det ville vært fint å videreføre familienavnet jeg var så glad i.

Så gikk vannet, en deilig vårdag. Endelig er du klar for den store verden. Samme dag blir navnet ditt ble bestemt. Mamma trumfet gjennom! Mot at du fikk et mellomnavn. Louise. Det var selvfølgelig helt greit, for jeg elsker det navnet og. Etter Ada da.

Så hvis du hater på navnet ditt som 14-åring, vit at jeg har jobbet hardt for navnet ditt og jeg syns det er det fineste på jord.

Mormor og morfar ga deg et prinsessekort i går, og der står det:

Ada «brukt i bibelen» betyr det VAKKER, av hebraisk opprinnelse.

Louise stammer fra Ludvig «av gammeltysk» – lud = berømt, wig = kriger. Louise som jentenavn, er av engelsk opprinnelse: BERØMT KRIGERINNE.

Og nå faller pluselig ALT på plass. For en av dine faddere, Ada, er Tante. Hun er bla. VAKKER, jobber i forsvaret OG har vært i KRIGEN. Dvs. navnet er vel gjennomtenkt, selvfølgelig er du oppkalt etter henne. Tante som ikke fikk vite at hun var fadder før hun ble bedt om bære deg fram til dåpsfonten (hvis du leser dette, så håper jeg du med dette, tilgir oss – VAKRE KRIGERINNE).

 Her står vi å jabber om at en viss person glemte å spørre søsteren sin om hun vil være fadder. Du ser han prøver å legge skylden på meg.

Jeg må også unnskylde min venninne, med datter Ada, 2 år. Fristelsen ble rett og slett for stor. Og du må ta det som et stort kompliment. Vi er begge enige om at min Ada er fettsuger 2.

og Ada Louise, du skifter aldri navn.

– mamma

Jeg skal også skrive litt om selve feiringen, men nå har jeg noe som ligner på dagen derpå, det får dere lese mer om i morgen.

Blogglisten hits

One-hand-diet

Jeg spiser bare mat jeg kan innta med en hånd. Den heter spiser-med-en-hånd-dietten. Syns den engelske varianten var litt mer catchy, One-hand-diet.

  Æsj, så var den ikke skåret opp!!!  

Forrige uke stod jeg ovenfor et valg og innså at det har kommet til et punkt der å spise måltidet med en hånd er blitt det viktigste, ikke hva jeg faktisk spiser. Det ble servert deilig sjømat. Hummer, krabbe og reker (det aller verste for en One-hand-dieter). Det beste som finnes en vakker sommerdag. Jeg valgte å spise brød. Brød med smør. Denne dietten kommer til å ødelegge meg innvendig.

Du vet du er en One-hand-dieter hvis:

  • Du er på bensinstasjonen. Du kjøper deg en bolle for den kan du enkelt spise med en hånd uten gris.
  • Du treffer en venninne på kafè. Du velger alt i take-away. Du vet jo aldri når du må beine ut derfra, og da skal ingenting gå til spille. Du velger derfor et rundstykke eller en kanelbolle i frykt for å ikke få spist noe.

  • Du går en trilletur, og ungen sovner endelig etter mange timer hyling. Du er så sulten, men ikke faen om du stopper nå, og det skjer ikke at du går inn noe sted heller (kanskje du til og med må tisse, det er hvertfall helt uaktuelt). Du kjøper det første og beste du kan se på veien. Det er ikke så mye å velge mellom, men kan bli en vaffel på gata om du er heldig eller om du har flaks – noen deilige norske jordbær.
  • Du planlegger trilleturene dine ut i fra hva slags mat det er langs veien. For eksempel rundt der det er boller, kaffe og/eller smoothie tilgjengelig.
  • Du reiser på ferie og får helt bakoverveis når kafeen ikke har take-away kopp til kaffen. Hvordan i huleste overlever mammaer der.

Denne termosen ble redningen i Portugal.

  • Du er på restaurant og ser bare på småretter og barnemenyen.
  • Du vil helst nyte maten du spiser, derfor velger du bort alt det som kan nytes med kniv og gaffel.
  • Du spiser mat som kan spises over lengre tid, eller spares.
  • Flytende mat/smoothie kommer endelig til sin rett. Å få i seg næring på kort tid.

  • Du er opptatt av sunn mat, men har du valget mellom en kyllingfilet eller pølse så er valget enkelt.

  • Det er deilig å være hjemme der du slapper av mest, da kan du be samboeren skjære opp maten din før du hiver løs på den med bare gaffelen.
  • Du har trehjulsvogn som kan styres kun med en hånd (den andre må være fri til mat og drikke).

  

  • Du elsker å finne oppskrifter på mat som kan spises kun med en hånd.

Du velger chipsen…. 


Høres dette kjent ut?

Ikke nøl med å søk hjelp (av sidemannen). Det viktigste nå er at du er klar over det. Dette er kun en fase, men la det ikke bli en vane. Om noen måneder kan minsten forhåpentligvis sitte i en stol, og begynner å spise selv. Hendene blir dine igjen, men kan ikke love deg mindre gris.

På tide å lage matpakke

Jeg sitter å tenker på at det umulig bare er jeg som lider (ja, det er jo et handikap) av denne one-hand-dietten. Gjorde litt research og jammen fant jeg ikke en artikkel med oppskrifter på mat som kan spises med en hånd. Sjekk ut OHE – one-hand-eating og oppskriftene her.

 

I tillegg kommer jeg jevnlig til å poste oppskrifter jeg kommer over og tips på OHE til deg og barna her. Så stay tuned.

Pannekaker

Oppskrift på deilige og sunne pannekaker kommer nedenfor. Ikke bare kan de spises med en hånd, de kan også LAGES med en hånd. Jeg er elendig på å følge oppskrifter derfor elsker jeg når det er få ingredienser. Jeg har funnet ut at pannekaker er som smoothie – det finnes ingen grenser. Det er SÅ mange kombinasjoner!!



Til den enkle varianten trenger du:

– banan

– havregryn

– egg

Kan tilsettes: 

– cottage cheese

– kanel

– linfrø

– melk

Slik gjør du:

Jeg liker å lage små pannekaker, for da kan jeg enkelt plukke det opp fra stelleveska, og gomle på veien. Dessuten er det perfekt snack for jr. Du bestemmer selvfølgelig hvilken størrelse du vil ha.

Du blander alt i en blender, eller en stavmikser. Du kan også mose bananene, tilsette resten av innholdet og vispe. Til ca. 20-25 små pannekaker blander du:

– 2 bananer

– 3-4 egg

– en dæsj med havregryn

Syns du røra blir tykk er det bare å tilsette litt melk ev. ett egg til. Bare prøv deg litt frem ettersom hvordan du liker de.

Hvis du ikke vil ha de så søte, bare sløyf en banan og tilsett mer cottage cheese for eksempel.

Stekes på smør eller margarin med middels varme.

Dette ble en lang forklaring på noe veldig enkelt, men vil bare understreke at disse pannekakene kan lages på mange forskjellige måter. Mangler du en banan tilsettes bare noe annet – men husk at egg er en viktig base.

Nytes med kesam og syltetøy for de som kan. Jeg liker de rett som de er!

Ha en fin dag, og god tur!

– Siri

Blogglisten hits