Stikkordarkiv: jentasomgikk

Fresh start!

God morgen ❤️

Jeg har hatt en liten pause fra treningssenteret de siste ukene. Jeg er så glad i høsten, og spesielt den friske luften som er ute nå! Ada sover to veldig gode økter, og da er det enklere å planlegge de lengre turene.

I går bestemte jeg meg for å gå til Ada våknet, og det gjorde hun etter 10 km. Det passet fint for da var vi fremme på Aker Brygge. De har et ganske fancy ammerom med stelle-matte i skinn, og det er så lettvint å gå rundt der for det meste er nytt og tilrettelagt for rullestolbrukere aka oss med barnevogner. Ulempen er at det finnes så mye fint der, og jeg trenger ikke shoppe noe mer nå.

Noen dager trenger jeg en ekstra strekk før eller etter gåturene.

  

Nå skal jeg levere jr. i barnehagen og hvis jeg gidder skal jeg prøve å løpe litt på mølla  på SatsElixia etterpå. Kjenner jeg trenger å svette litt og! Litt senere skal jeg på 6-måneders kontroll med Ada. Denne permisjonen bare flyr avgårde, og hun vokser altfor fort!

Ha en deilig dag inne eller ute.

– Siri

Blogglisten hits

kidsa og jeg på ferie

Eller skal jeg heller kalle det bootcamp i Portugal? Ikke den ShapeUp bootcampen, men reise-alene-med-to-små-BOOTCAMP!

Jeg er så glad for at jeg reiste! Sitter igjen med så mange inntrykk og følelser etter denne turen at det vil ta noen dager å fordøye. Når jeg får reisen litt på avstand skal jeg klare å skrive litt om selve logistikken og galskapen jeg utsatte meg for, frivillig.

All kred til alle alenemødre/fedre der ute. ❤️

I mellomtiden kan du sjekke ut en videosnut (OK, den varer 6 minutter!!). 6 minutter av våre 6 dager i Cascais.. Fryd og gammen, men du vil se i den andre delen/sangen i filmen hvordan jeg forbrenner kalorier på ferie.

– Siri ☺️

Blogglisten hits

Ada og Petra tar meg med!

For en dag, hvert fall i Oslo! Sommer’n kom tidlig i år, as. Resten av uka har Petra herjet da. Ada sover fortsatt dårlig om natten. I natt ga jeg opp kampen og ga henne mat – men til gjengjeld har hun begynt å sove to gode, lange økter i løpet av dagen. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men fy søren jeg har savnet alle gåturene jeg hadde med jr. i vogna. Det er en grunn til at jeg kalte meg jentasomgikk. Jeg har aldri noensinne gått så mye som jeg gjorde med han. Nå som Ada sover bra om dagen, er jeg ikke lenger redd for å gå ut på lengre turer med henne også, og det har reddet meg denne uka som jeg verken har klart å trene, eller fått lov til å sove. Å gå tur er undervurdert trening, det er trening. For lange turer kan det være lurt å ta med litt vann, og kanskje noe å spise, i ryggsekken (turgåing for dummies).

Det har ikke vært det ideelle tur-været akkurat, men det har ikke vært noen hinder. Ada og Petra har tatt meg med! Jeg har alltid likt å løpe i regnet, det er noe veldig befriende med det. Med noe hardcore rap på ørene, later jeg ofte som jeg er med i en gangsterfilm. Du vet, han eller hun som løper av seg sinnet og kanskje flykter fra problemene sine, eller bare bearbeider de. Klarer ikke helt beskrive det, ser hvert fall sykt digg ut på film. Jeg er i alle fall i den riktige sonen, om jeg er der. Det er bare litt vanskeligere i virkeligheten. Jeg har funnet ut at det samme gjelder trilleturer i øsende pøsregn. Det er alltid kjipt med de første dråpene som drypper ned ansiktet, eller på buksa – men så etter hvert må jeg bare gi meg tapt til regnet. Jeg liker ikke være kald, så da er jeg pent nødt til å keep on going til jeg hjemme igjen. Det første plagget jeg kjøpte etter fødselen var faktisk en regnbukse, en jævlig dyr en. Tvilte sterkt om jeg noen gang kunne forsvare det kjøpet, men det kan jeg med sikkerhet gjøre nå. Regnbukse as, undervurdert det og.

Les mer Ada og Petra tar meg med!

Magic 5

Endelig over kneika. Jeg husker det etter sist fødsel. Sabla hardt med den løpingen. Har dødd hver gang jeg skal prøve å løpe 5 km. under 30 minutter. Høres kanskje enkelt ut for mange av dere. Hadde jeg lest dette for 3 år siden hadde jeg bare LOL. Da løp jeg ofte samme strekning på under 25 minutter, og flere ganger løp jeg gjerne 10 km til og fra jobb uten å blunke. Hva skjedde?

Smelt på tjukka, seff. Og har nok blitt dårlig på å presse meg hardt nok!

Men til dagens gladsak; i dag klarte jeg hvert fall første mål. Les mer Magic 5

Mitt første blogginnlegg.

Hei dere.

BAM! Blog life here I come. Har tenkt mye på å starte en blogg, fordi jeg faktisk har litt på hjertet. Som om ingen andre har det liksom. Haha.

Allikevel gir det meg mulighet til å skrive litt lengre innlegg enn på Instagramen min @jentasomgikk.

For dere som ikke følger meg på Instagram, så kan jeg jo fortelle litt om meg selv. Jeg har to barn, en liten rabagast på snart 2 år og et lykketroll på 4 mnd. Jeg hatet å være gravid, og den andre uventa graviditeten ga meg et lite stuck. Jeg er overlykkelig nå som begge graviditetene er unnagjort og har ingen foreløpige planer om å få noen flere. Da må jeg ha gått på en smell.

Jeg ble hekta på trening etter at førstemann ble født, ikke så mye på grunn av hvordan jeg ville se ut, men på grunn av alenetiden. Etter hvert som jeg ble mer og mer interessert i hva jeg faktisk drev på med (selve treningen altså), og jr. bare ble eldre, som også innbar at han oftere ble syk, så fant jeg ut at jeg kunne kombinere trening og kvalitetstid. Plutselig åpnet det seg nye dører. Jeg måtte ikke være på et treningssenter for å trene, barnet måtte ikke nødvendigvis sove og får jeg dager hvor jeg må være inne på grunn av for eksempel sykdom, så er det ikke dermed sagt at jeg må sitte stille.

Jeg er avhengig av kaffe, bør ikke snakkes til før jeg har fått en, helst i take-away kopp. Jeg er en sånn som får hetebølger hvis jeg ikke kommer meg ut tidlig nok på dagen, så jeg går mye turer med barna i vogn. Jeg har runda hele Oslo, siden jr. kun sovnet når jeg gikk. Derfor tittelen ‘jentasomgikk’. Den lille piken er ikke så glad i vogna, men det må hun bare venne seg til, for jeg bare fortsetter å gå.

Etter fødsel nummer to, jobber jeg mot den formen jeg hadde før graviditeten. Foreløpig er dørstokkmila lang, og jeg er ikke like motivert som jeg var. Jeg angrer aldri på en treningsøkt, så jeg kommer til å holde koken enn så lenge.

Jeg klarer å ta pushups med tærne i gulvet, men det kan jeg bare takke ungene for. De vokser i takt med mine triceps.

Jeg har lyst til å blogge om livet som tobarnsmamma, trening og kids. Det er mye greier som skjer, og ukentlig får jeg såkalte aha-opplevelser. Det virker litt gøy å dele med noen. Jeg leser sjelden blogger selv, gjør jeg det er det noen jeg virkelig liker.
Håper skrivinga bli til nytte for deg, mamma eller ei, enten det handler om trening, kids eller annet.

På snap heter jeg sirialeks, men advarer deg for her er det høy partyfaktor.

– Siri

Blogglisten hits