Stikkordarkiv: mammaperm

godt nytt år

Ville bare stikke innom å ønske alle dere som titter innom her, engang i blant, et godt nytt år. Dere trofaste lesere som klikker dere inn for å se om det er noe nytt ræl fra meg, og som får slengt i trynet ikke annet enn et gammelt brukt innlegg. Jeg kommer sterkere tilbake – jeg lover.

Håper alle hadde en fin julefeiring med eller uten barn. Dere som følger meg på snap (sirialeks) fikk kanskje se at vi stakk til Portugal på selveste julaften. Reisen var et mareritt, men vi overlevde. Vel fremme i Portugal, nærmere bestemt Estoril, fikk jeg oppleve min første Les mer godt nytt år

sykdom og alenebarn

Jeg hamstrer antibiotika for harde livet. I forrige uke var jeg hos legen og fikk påvist streptokokker. Legen spurte om jeg trengte sykemelding, og jeg bare «neida, jeg er i mammaperm». I tillegg til halsvondt ville pappaen at jeg skulle undersøke flere ting. Som for eksempel blodprosenten. Den var ekstremt lav i svangerskapet, og siden jeg føler kroppen min er en slapp wienerpølse om dagen hadde det vært greit med en liten statusoppdatering. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake å ta flere tester når jeg var ferdig med penicillinkuren.

Men tilbake til sykemeldingen. I utgangspunktet kan jeg ikke ta meg fri fra barnet, men etter litt diskusjon tok pappa med Ada på kjøps-møte på jobben. Hun gikk på rundgang rundt møtebordet mens de snakket om viktige ting og sånn. Jeg på min side fikk lest siste utgave av Shape Up, sovet og tatt et varmt bad. Hadde jeg vært i arbeid ville jeg nok takket ja til et par dager sykemelding, jeg følte meg i såpass gusten form. Men da jeg satt i bilen på vei hjem, kom jeg på at jeg faktisk er i arbeid. Det er en baby som krever min fulle oppmerksomhet tjuefire syv. Burde jeg ikke da bedt om en sykemelding?

Jeg fant dette på Nav sine sider: Stønadsperioden kan utsettes dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Allikevel tror jeg ikke det er mange som tenker på det. Her hjemme var vi litt uenige om hva som var best for meg, den dagen jeg var syk og alene hjemme med Ada. Hvis jeg uansett ikke fikk fri fra barnet kunne jeg like greit trille meg en tur. Dager jeg er inne hele dagen er ofte vanskeligere enn hvis jeg er ute. Denne dagen orket jeg ikke mye grining på toppen av det hele. Derfor konstaterer jeg at: jeg syns det er bedre å være syk ute (dersom jeg uansett må ha ansvar for et barn). Det betyr ikke at jeg ikke er syk, men at det for meg er like viktig å holde det mentale som det fysiske i sjakk. For vår del er det vanskelig for pappa å være hjemme, men den andre dagen ba jeg han ta Ada noen timer så jeg faktisk fikk tatt det med ro. Jeg kan ikke huske sist jeg var alene hjemme.

Les mer sykdom og alenebarn

hula hoop og turdag

I dag leverte pappa i barnehagen. Det er veldig deilig de dagene han gjør det, for det føles som jeg får et par timer ekstra. Ada våkner ganske tidlig, og vanligvis begynner hun å bli trøtt igjen ved åtte-draget. Men klokken åtte (!!) våkner jr. og da vil Ada helst holde ut litt til. Jr. spør etter nana med engang jeg kommer inn rommet hans, og Adas øyne lyser opp når hun ser broren sin. Søskenkjærleik as. Derfor pleier hun å sove først når vi rusler bort til barnehagen.

I dag som jr. ikke var her, måtte jeg legge Ada tidligere. Jeg er tydeligvis for kjedelig for henne. Det er rart hvordan de allerede som små babyer reagerer på barnestemmer.

Vi sov i nesten halvannen time. Det var deilig, men å sove etter å ha stått opp er som å ta et skritt frem og to tilbake. Jeg bruker lenger tid på å våkne enn etter natten. Det var bare å rigge til for en treningsøkt i stua.

Les mer hula hoop og turdag

Bygdøy, syv år etter 

Året er 2008. Måneden august. Etter noen festuker hjemme i Tønsberg, er jeg tilbake i Oslo. Sommeren er på hell. Sommerflørten over og ut. Jeg er tilbake på skolebenken, og skal lære hvordan jeg kan selge Norge som destinasjon for reiselystne turister. The fjords, the blue, the green, Oslo, the city in between, og så videre. Les mer Bygdøy, syv år etter