Stikkordarkiv: mammatrening

16,5 minutter egenvekt

Det er ikke mange minuttene som skal til for å få hjertet til å pumpe. Da jeg var yngre (jeg snakker meg selv som attenåring) var jeg veldig enten/eller når det gjaldt trening. Jeg fanget ikke helheten, og det falt meg aldri inn å gå meg en tur, eller trene noen minutter på stuegulvet, for så å være fornøyd med det. Jeg hadde perioder jeg var veldig opptatt av hva jeg spiste, til deretter å gi helt faen. Det ble helt jojo på vekta av det, men hovedsakelig satt jeg altfor mye på rumpa.

Jeg syns ikke det er skremmende at jeg snart er tretti, men ofte tenker jeg; «hadde jeg bare visst», «hadde jeg bare vært tryggere», «hadde jeg bare forstått meg selv». I tillegg kunne jeg ønske jeg viste mer stolthet, og ikke var så usikker på meg selv.

Les mer 16,5 minutter egenvekt

planleggingsdag

I går hang jeg med begge barna siden det var planleggingsdag i barnehagen til jr. Jeg har egentlig ikke hatt noen formening om disse planleggingsdagene. Selvfølgelig kan det bli en utfordring når jeg er i jobb, men det er vel en del av barnepakka?

Kom over en fyr som skriver at han ikke forstår hvorfor ikke barnehager kan planlegge på lik linje som andre arbeidsplasser. Merker jeg blir en smule provosert av akkurat det utsagnet, for jeg skulle gjerne likt å se han gjøre noe administrativt samtidig som ti-fjorten småbarn herjer rundt. Jeg klarer ikke engang skrive blogg-innlegg (eller velge filter på instagram) med mine to.

Les mer planleggingsdag

sykdom og alenebarn

Jeg hamstrer antibiotika for harde livet. I forrige uke var jeg hos legen og fikk påvist streptokokker. Legen spurte om jeg trengte sykemelding, og jeg bare «neida, jeg er i mammaperm». I tillegg til halsvondt ville pappaen at jeg skulle undersøke flere ting. Som for eksempel blodprosenten. Den var ekstremt lav i svangerskapet, og siden jeg føler kroppen min er en slapp wienerpølse om dagen hadde det vært greit med en liten statusoppdatering. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake å ta flere tester når jeg var ferdig med penicillinkuren.

Men tilbake til sykemeldingen. I utgangspunktet kan jeg ikke ta meg fri fra barnet, men etter litt diskusjon tok pappa med Ada på kjøps-møte på jobben. Hun gikk på rundgang rundt møtebordet mens de snakket om viktige ting og sånn. Jeg på min side fikk lest siste utgave av Shape Up, sovet og tatt et varmt bad. Hadde jeg vært i arbeid ville jeg nok takket ja til et par dager sykemelding, jeg følte meg i såpass gusten form. Men da jeg satt i bilen på vei hjem, kom jeg på at jeg faktisk er i arbeid. Det er en baby som krever min fulle oppmerksomhet tjuefire syv. Burde jeg ikke da bedt om en sykemelding?

Jeg fant dette på Nav sine sider: Stønadsperioden kan utsettes dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Allikevel tror jeg ikke det er mange som tenker på det. Her hjemme var vi litt uenige om hva som var best for meg, den dagen jeg var syk og alene hjemme med Ada. Hvis jeg uansett ikke fikk fri fra barnet kunne jeg like greit trille meg en tur. Dager jeg er inne hele dagen er ofte vanskeligere enn hvis jeg er ute. Denne dagen orket jeg ikke mye grining på toppen av det hele. Derfor konstaterer jeg at: jeg syns det er bedre å være syk ute (dersom jeg uansett må ha ansvar for et barn). Det betyr ikke at jeg ikke er syk, men at det for meg er like viktig å holde det mentale som det fysiske i sjakk. For vår del er det vanskelig for pappa å være hjemme, men den andre dagen ba jeg han ta Ada noen timer så jeg faktisk fikk tatt det med ro. Jeg kan ikke huske sist jeg var alene hjemme.

Les mer sykdom og alenebarn

hula hoop og turdag

I dag leverte pappa i barnehagen. Det er veldig deilig de dagene han gjør det, for det føles som jeg får et par timer ekstra. Ada våkner ganske tidlig, og vanligvis begynner hun å bli trøtt igjen ved åtte-draget. Men klokken åtte (!!) våkner jr. og da vil Ada helst holde ut litt til. Jr. spør etter nana med engang jeg kommer inn rommet hans, og Adas øyne lyser opp når hun ser broren sin. Søskenkjærleik as. Derfor pleier hun å sove først når vi rusler bort til barnehagen.

I dag som jr. ikke var her, måtte jeg legge Ada tidligere. Jeg er tydeligvis for kjedelig for henne. Det er rart hvordan de allerede som små babyer reagerer på barnestemmer.

Vi sov i nesten halvannen time. Det var deilig, men å sove etter å ha stått opp er som å ta et skritt frem og to tilbake. Jeg bruker lenger tid på å våkne enn etter natten. Det var bare å rigge til for en treningsøkt i stua.

Les mer hula hoop og turdag

når en liten avgjørelse..

fucker opp resten av dagen.

Jeg har vært ekstremt dårlig til å planlegge dagene i denne mammapermen. Ikke at det er viktig for meg å ha mange planer, men jeg vil gjerne få noe ut av den tiden Ada sover. Nå som hun sover lengre enn et kvarter om gangen, kan jeg faktisk sove når hun sover. Det er mye annet jeg vil gjøre mens hun sover, men akkurat nå er det nummer én, hvis jeg er trøtt. Sove er det eneste jeg absolutt ikke kan gjøre mens hun er våken.

Det er mye enklere å planlegge dagene nå som rutinene begynner å ta form – men akkurat i dag ødela jeg det hele med én eneste dårlig beregning.

Vi stod opp som vanlig, og jeg slapp å levere i barnehagen. Det er digg å slippe for den lengste søvnen har hun fra ni. Leverer jeg i barnehagen tar hun blunden i vognen på vei til barnehagen og da er sjansen for å ta igjen den tapte søvnen tapt. Vi var klare for å stikke på SatsElixia klokken halvtolv. Det gjenstod bare å slenge henne på ryggen å tusle ned. HAHA, as if!

Les mer når en liten avgjørelse..

Litt yogafrelst

Som jeg skrev her om dagen så hadde jeg æren av å være med på yogafrokost med Alpro, i samarbeid med @justanotherfoodstory og Vibeke Klemetsen. Vibeke er yogaekspert og -instruktør, og hun introduserte meg for Ahstanga yoga. Det finnes mange yogaformer, uten at jeg skal skryte på meg å kunne noen av de. Jeg var støl i hele kroppen i går, og merker jeg har brukt muskler jeg ikke ante jeg hadde. Jeg er stiv som en stokk, og det kjentes helt riktig å endelig strekke på kroppen som jeg føler har vært konstant gravid de siste årene.

fitnesscherry og jentasomgikk (foto: Johnny V. Nordskog)

Vibeke lot meg slappe av!

Les mer Litt yogafrelst

Magemuskler eller ikke?

Jeg skal prøve å veie mine ord. Men du må gjerne skyte meg. Barna er lagt og jeg sitter med en double cheese. Det er søndag, jeg er klein og velger å skrive om magemuskler. Æsj!

Jeg har aldri følt meg så sprek som noen måneder etter jeg fødte jr. Jeg gikk bare turer de første månedene og det var ikke før han var rundt 5-6 måneder at jeg begynte å trene regelmessig. En morgen, da jeg fortsatt lå i sengen, kjente jeg på magen min. Plutselig kjente jeg noen harde klumper, og jeg ble oppriktig redd. Jeg hadde hørt om delte magemuskler etter graviditet, og tenkte, shit – nå har jeg fått det! Hva er dette? 

Nevrotisk fikk jeg min samboer til å kjenne på magen min. Greit for han å vite at jeg snart skal dø av delte magemuskler.

Det er magemuskler, Siri.

Det er det ikke. Jeg trener jo ikke.

Det er sixpack, eller hvert fall en pack.

Jeg går jo bare tur, jo. Tar ikke situps engang.

Så hvordan kan jeg få markerte magemuskler da? Etter fødsel? Har jo aldri hatt det før.

Jeg konkluderte med at det måtte være alle trilleturene jeg hadde med jr. I tillegg bodde vi i loftsleilighet i fjerde etasje uten heis. Vognbagen ble hektet av og på understellet ca. tusen ganger og båret opp og ned hver dag. Jeg ble skikkelig sterk, og i juletider da jr. var 3 måneder, viste jeg stolt frem 10 pushups på tærne til samtlige familiemedlemmer. Jeg kan ikke huske at jeg har klart det før.

Nå er jenta like gammel som jr. var da jeg begynte med regelmessig trening. Jeg har ikke holdt på lenge med tanke på den drøye graviditeten, men kjenner allikevel at magen ikke lenger er et hulrom. Et hulrom som jeg kunne trykke hele knyttneven min inn i etter fødsel. Så slo tanken meg igjen, er det noe som ikke stemmer?

  Okey, så må jeg presse skikkelig, skikkelig hardt for at de skal synes

Jeg går ikke på noe som helst diett og spiser altfor mye crappy mat. Jeg har dårlig samvittighet for at kroppen min kommer seg så fort etter fødsel (det hørtes veldig sånn ut; jeg er så digg som ser sånn ut, kort tid etter fødsel. Vær så snill forstå meg rett), det er ikke fortjent. Jeg mener, det er ikke fortjent hvis greia er at man må følge et strengt kostholds-regime.

De fleste har magemuskler, men det sies at de med synlige magemuskler har lavere fettprosent. Jeg har et helt normalt kosthold, og jeg spiser som regel det jeg er keen på. Jeg har lest at jeg må gå på lavkarbo-diett for å få definerte magemuskler. At det er en myte kan jeg bare slå fast her og nå (merk. jeg har ikke utdannelse innen kosthold og/eller trening, så husk; alt med en klype salt). Jeg kan bare bruke meg som et eksempel, men jeg kan jo ikke være eneste unntaket. Det kan hende det fører med mange fordeler med en slik diett, men jeg lover jeg ikke er en jente som sier jeg spiser mer enn jeg gjør. Er det noe jeg syns er pinlig og flaut så er det akkurat det! Du vet, hun som sier at i kveld skal jeg spise grandis til middag as, og med det mener hun egentlig en laksefilet (ikke at det er noe galt med laksefilet, bare den juginga er jo så pinlig).

Tilbake til lav-karbodietten. Noen responderer veldig bra på en slik diett, men hvis du er som meg som ikke klarer deg uten pasta, ris, brød og boller – så don’t fight it. Får du i tillegg dårligere yteevne på trening så går jo vinninga opp i spinninga.

 
De lurer under der, som hos de fleste

Jeg har aldri brydd meg mindre om kropp som nå, etter at jeg fikk barn (saklig, tenker du), det er helt sant. Det viktigste for meg er å ha fornøyde barn. Å være mamma fører med seg så mye mer aktivitet, enn jeg noen gang kunne drømt om (eller hatt mareritt om). Jeg sitter sjeldent i ro (fra sju til elleve ligger jeg ofte langflat på sofaen). Det blir verre når jeg begynner å jobbe igjen, da blir jo saken en annen. Det siste jeg vil er å ha et anstrengt forhold til mat, selv om jeg til fordel kunne ha et sunnere kosthold. Men jeg liker å tro at når vi blir glad i oss selv, så følger kanskje kroppen etter. 

Men er du keen på å markerte magemuskler? Jeg er faktisk ikke så sikker på det.

Konklusjonen min forblir den samme. Mammakroppen kan også være en sterk kropp, forårsaket av trilleturer, bæring, byssing, løp og lek. Har du et mål, er jeg sikker på at nøkkelen er å ha et avslappet forhold til mat og kropp.

Vanskelig tematikk det her, men noen av mine tanker i kveld.

– Siri

Blogglisten hits

Tren i stua

Da var helgen her.

Tiden min bare flakser avgårde, jeg skjønner ikke hvor den blir av. Å trene mellom slaga er ikke like lett som jeg noen ganger skal ha det til. Natt til i går bestemte Ada seg for å sovne først klokken tre. Jeg kjenner jeg har ekstremt kort lunte, og ser svært mørkt på livet når det står på. Den nattammingen er jo helt ute av kontroll, dessuten har vi begynt med litt grøt så i tillegg er det endel magetrøbbel om dagen. Digg tid ass.

Det er ikke lett å planlegge dagene når jeg ikke vet hvordan natten blir. Når det kommer til å ta igjen søvn, må jeg si at det var ganske mye enklere med ett barn. Nå er det opp tommelopp mellom klokken seks-sju uansett.

Jeg slipper som regel å levere i barnehagen etter sånne netter, heldigvis. I går bestemte jeg meg for å ta en økt på stuegulvet. Jeg var så sur og grinete. Siden jeg var langt i fra rusa på livet, ville jeg prøve å bli rusa på noe annet. Endorfiner slår aldri feil.

I forrige utgave av Det Nye ShapeUp hadde søs og jeg ordna Del 2 Les mer Tren i stua

Magic 5

Endelig over kneika. Jeg husker det etter sist fødsel. Sabla hardt med den løpingen. Har dødd hver gang jeg skal prøve å løpe 5 km. under 30 minutter. Høres kanskje enkelt ut for mange av dere. Hadde jeg lest dette for 3 år siden hadde jeg bare LOL. Da løp jeg ofte samme strekning på under 25 minutter, og flere ganger løp jeg gjerne 10 km til og fra jobb uten å blunke. Hva skjedde?

Smelt på tjukka, seff. Og har nok blitt dårlig på å presse meg hardt nok!

Men til dagens gladsak; i dag klarte jeg hvert fall første mål. Les mer Magic 5