Stikkordarkiv: reise

hepp hepp

Drømmehelgen jeg hadde i Paris for noen helger tilbake (som jeg forøvrig ikke har lov til å blogge om) var en alle pikers drøm, tror jeg. Ikke bare ble jeg overrasket med tur, jeg fikk også noen lapper euro i en konvolutt til å shoppe for.

De fleste jenter i mine sko hadde kanskje kommet hjem med Chanel eller Chloé . Ja, jeg var innom Kenzo, som jeg er helt forelska i om dagen, men jeg får meg bare ikke til å handle et stykke tøy for så enorme summer. Ikke at jeg har hatt så mange muligheter til det før, men etter å ha opplevd blant annet Høyer sitt lagersalg med prosenter helt opp til åtti, så virker det helt absurd og usannsynlig å betale full pris for merkeklær. Allikevel bestemte jeg meg for å ikke sløse bort pengene på dårlige kvalitets-plagg fra Zara, og ville heller finne noe jeg kunne huske var fra Paris, shopping mekka over alle shopping mekka.


Etter å ha siklet ned hele kenzo store var jeg pent nødt til å si avoir til staffen. De helgarderte seg med ti ansatte i en ellers tom butikk (sånn i tilfelle folk med lomma full av tusenlapper skulle komme innom). Jeg var faktisk på vei til å kjøpe en veske, helt til samvittigheten kom å dro meg i nakken og plasserte beina mine godt ned på jorda igjen. Hallo, jeg er ikke «Carrie Bradshaw», selv om jeg er sammen med Mr. Big. Les mer hepp hepp

Pump it up

Fant ut at jeg kan følge opp mammaferie-innlegget med et pumpeinnlegg. For mange føles det vanskelig å reise fra barna. Spesielt før barna har begynt med fast føde. Jeg tenker ofte at jeg er låst fast i Ada, siden jeg fremdeles ammer. Noen ganger syns jeg det er like enkelt (/stress) å ta med Ada på ulike ærender som å la henne være hjemme med pappa. Da trenger jeg ikke tenke på tiden, og jeg drar fram puppen hvis hun er sulten. Tilbud og etterspørsel har fungert mye bedre denne gangen, enn med jr. Mitt møte med brystpumpen startet allerede på nyfødtintensiven da jr. ble født. Ofte tenker jeg tilbake til den tiden, og det fine pumperommet bunkret med babymagasiner på Ullevål. Les mer Pump it up

Skjebnen

Hei dere,

Nå blogger jeg ikke like mye som jeg skulle ønske. Jeg vil ikke ha en blogg som handler om alle mine daglige sysler eller kjøp, for å være ærlig så er livet mitt for kjedelig til det – og derfor er det litt vrient å skrive hver dag.

Men når noe utenomjordisk skjer, så skriver jeg gjerne om det. Og det som skjedde i helgen er ikke akkurat hverdagskost. Heller hverdagen jeg tok for gitt, 2 år siden. Jeg REISTE til København MED VENNINNER! Vi kunne ikke reist på et bedre tidspunkt, og alt ble bestemt torsdag kveld.

Denne uka har jeg vært syk, grinete, trøtt, kvalm, irritabel, sur og kranglete. Jr. har sett rart på meg hver dag. Det skjønner jeg godt, whisky-stemmen skremmer jo livskiten ut av han. Jeg har gått to turer rundt Bygdøy, men følt meg dritt. Var på et tidspunkt veldig forvirret. Det kjentes ut som PMS eller en ny, deilig graviditet på gang. Men umulig at det verken var det ene eller det andre, så sikkert bare personligheten min.

På onsdag var jeg på kafé med lille, en venninne som også er i mammaperm. Den dagen var jeg litt desperat og å vurderte å stikke av noen dager. Sjekke inn på hotell og sove. Det hadde også passet bra denne helgen, siden vi vil avvenne Ada med mat på natten. Jeg spurte henne om hun hadde noen tips til hvor jeg kunne bo. Jeg var for tiltaksløs til å planlegge noe mer på det tidspunktet, så det ble med tanken. Dagen etter spurte hun meg om vi heller skulle reise et sted sammen i helgen, uten kidsa. Akkurat det harde sparket i rumpa jeg trengte!

Har tenkt at reiser må planlegges ett år i forveien for at jeg skal få det til å klaffe med barna, men plutselig åpnet det seg en mulighet til å være spontan, akkurat som før i tida. Vi måtte tenke fort og fikk med oss Karoline, en god venninne som også mottar foreldrepenger. Vi fikk alle tre GO fra pappaer, så det var egentlig ikke noe mer å tenke på. Jeg har drømt om dette i flere måneder, men når det kom til stykke så vil jeg ikke reise fra barna – akkurat som Karo også følte det. Ada har vært en del av kroppen min i 10 + 5 måneder, inni og utenpå. Jeg kjente magen vrengte seg på flytoget på vei til flyplassen, jo lenger vekk det kjørte. Første helg borte fra jr. følte jeg det samme, men jeg husker også at den vonde følelsen forsvant relativt kjapt. Out of sight – out of mind. Dessuten er det altfor chill å reise uten barn, så det var umulig for meg å ikke nyte det. Kunne rett og slett ikke dvele noe mer ved det, ikke bruke tiden til noe annet enn å nyte å bare være. Være meg. Følte jeg kom et stort skritt nærmere med å finne tilbake til meg selv igjen.

Les mer Skjebnen