Stikkordarkiv: trening

16,5 minutter egenvekt

Det er ikke mange minuttene som skal til for å få hjertet til å pumpe. Da jeg var yngre (jeg snakker meg selv som attenåring) var jeg veldig enten/eller når det gjaldt trening. Jeg fanget ikke helheten, og det falt meg aldri inn å gå meg en tur, eller trene noen minutter på stuegulvet, for så å være fornøyd med det. Jeg hadde perioder jeg var veldig opptatt av hva jeg spiste, til deretter å gi helt faen. Det ble helt jojo på vekta av det, men hovedsakelig satt jeg altfor mye på rumpa.

Jeg syns ikke det er skremmende at jeg snart er tretti, men ofte tenker jeg; «hadde jeg bare visst», «hadde jeg bare vært tryggere», «hadde jeg bare forstått meg selv». I tillegg kunne jeg ønske jeg viste mer stolthet, og ikke var så usikker på meg selv.

Les mer 16,5 minutter egenvekt

planleggingsdag

I går hang jeg med begge barna siden det var planleggingsdag i barnehagen til jr. Jeg har egentlig ikke hatt noen formening om disse planleggingsdagene. Selvfølgelig kan det bli en utfordring når jeg er i jobb, men det er vel en del av barnepakka?

Kom over en fyr som skriver at han ikke forstår hvorfor ikke barnehager kan planlegge på lik linje som andre arbeidsplasser. Merker jeg blir en smule provosert av akkurat det utsagnet, for jeg skulle gjerne likt å se han gjøre noe administrativt samtidig som ti-fjorten småbarn herjer rundt. Jeg klarer ikke engang skrive blogg-innlegg (eller velge filter på instagram) med mine to.

Les mer planleggingsdag

hula hoop og turdag

I dag leverte pappa i barnehagen. Det er veldig deilig de dagene han gjør det, for det føles som jeg får et par timer ekstra. Ada våkner ganske tidlig, og vanligvis begynner hun å bli trøtt igjen ved åtte-draget. Men klokken åtte (!!) våkner jr. og da vil Ada helst holde ut litt til. Jr. spør etter nana med engang jeg kommer inn rommet hans, og Adas øyne lyser opp når hun ser broren sin. Søskenkjærleik as. Derfor pleier hun å sove først når vi rusler bort til barnehagen.

I dag som jr. ikke var her, måtte jeg legge Ada tidligere. Jeg er tydeligvis for kjedelig for henne. Det er rart hvordan de allerede som små babyer reagerer på barnestemmer.

Vi sov i nesten halvannen time. Det var deilig, men å sove etter å ha stått opp er som å ta et skritt frem og to tilbake. Jeg bruker lenger tid på å våkne enn etter natten. Det var bare å rigge til for en treningsøkt i stua.

Les mer hula hoop og turdag

Fresh start!

God morgen ❤️

Jeg har hatt en liten pause fra treningssenteret de siste ukene. Jeg er så glad i høsten, og spesielt den friske luften som er ute nå! Ada sover to veldig gode økter, og da er det enklere å planlegge de lengre turene.

I går bestemte jeg meg for å gå til Ada våknet, og det gjorde hun etter 10 km. Det passet fint for da var vi fremme på Aker Brygge. De har et ganske fancy ammerom med stelle-matte i skinn, og det er så lettvint å gå rundt der for det meste er nytt og tilrettelagt for rullestolbrukere aka oss med barnevogner. Ulempen er at det finnes så mye fint der, og jeg trenger ikke shoppe noe mer nå.

Noen dager trenger jeg en ekstra strekk før eller etter gåturene.

  

Nå skal jeg levere jr. i barnehagen og hvis jeg gidder skal jeg prøve å løpe litt på mølla  på SatsElixia etterpå. Kjenner jeg trenger å svette litt og! Litt senere skal jeg på 6-måneders kontroll med Ada. Denne permisjonen bare flyr avgårde, og hun vokser altfor fort!

Ha en deilig dag inne eller ute.

– Siri

Blogglisten hits

kidsa og jeg på ferie

Eller skal jeg heller kalle det bootcamp i Portugal? Ikke den ShapeUp bootcampen, men reise-alene-med-to-små-BOOTCAMP!

Jeg er så glad for at jeg reiste! Sitter igjen med så mange inntrykk og følelser etter denne turen at det vil ta noen dager å fordøye. Når jeg får reisen litt på avstand skal jeg klare å skrive litt om selve logistikken og galskapen jeg utsatte meg for, frivillig.

All kred til alle alenemødre/fedre der ute. ❤️

I mellomtiden kan du sjekke ut en videosnut (OK, den varer 6 minutter!!). 6 minutter av våre 6 dager i Cascais.. Fryd og gammen, men du vil se i den andre delen/sangen i filmen hvordan jeg forbrenner kalorier på ferie.

– Siri ☺️

Blogglisten hits

når en liten avgjørelse..

fucker opp resten av dagen.

Jeg har vært ekstremt dårlig til å planlegge dagene i denne mammapermen. Ikke at det er viktig for meg å ha mange planer, men jeg vil gjerne få noe ut av den tiden Ada sover. Nå som hun sover lengre enn et kvarter om gangen, kan jeg faktisk sove når hun sover. Det er mye annet jeg vil gjøre mens hun sover, men akkurat nå er det nummer én, hvis jeg er trøtt. Sove er det eneste jeg absolutt ikke kan gjøre mens hun er våken.

Det er mye enklere å planlegge dagene nå som rutinene begynner å ta form – men akkurat i dag ødela jeg det hele med én eneste dårlig beregning.

Vi stod opp som vanlig, og jeg slapp å levere i barnehagen. Det er digg å slippe for den lengste søvnen har hun fra ni. Leverer jeg i barnehagen tar hun blunden i vognen på vei til barnehagen og da er sjansen for å ta igjen den tapte søvnen tapt. Vi var klare for å stikke på SatsElixia klokken halvtolv. Det gjenstod bare å slenge henne på ryggen å tusle ned. HAHA, as if!

Les mer når en liten avgjørelse..

Ada og Petra tar meg med!

For en dag, hvert fall i Oslo! Sommer’n kom tidlig i år, as. Resten av uka har Petra herjet da. Ada sover fortsatt dårlig om natten. I natt ga jeg opp kampen og ga henne mat – men til gjengjeld har hun begynt å sove to gode, lange økter i løpet av dagen. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men fy søren jeg har savnet alle gåturene jeg hadde med jr. i vogna. Det er en grunn til at jeg kalte meg jentasomgikk. Jeg har aldri noensinne gått så mye som jeg gjorde med han. Nå som Ada sover bra om dagen, er jeg ikke lenger redd for å gå ut på lengre turer med henne også, og det har reddet meg denne uka som jeg verken har klart å trene, eller fått lov til å sove. Å gå tur er undervurdert trening, det er trening. For lange turer kan det være lurt å ta med litt vann, og kanskje noe å spise, i ryggsekken (turgåing for dummies).

Det har ikke vært det ideelle tur-været akkurat, men det har ikke vært noen hinder. Ada og Petra har tatt meg med! Jeg har alltid likt å løpe i regnet, det er noe veldig befriende med det. Med noe hardcore rap på ørene, later jeg ofte som jeg er med i en gangsterfilm. Du vet, han eller hun som løper av seg sinnet og kanskje flykter fra problemene sine, eller bare bearbeider de. Klarer ikke helt beskrive det, ser hvert fall sykt digg ut på film. Jeg er i alle fall i den riktige sonen, om jeg er der. Det er bare litt vanskeligere i virkeligheten. Jeg har funnet ut at det samme gjelder trilleturer i øsende pøsregn. Det er alltid kjipt med de første dråpene som drypper ned ansiktet, eller på buksa – men så etter hvert må jeg bare gi meg tapt til regnet. Jeg liker ikke være kald, så da er jeg pent nødt til å keep on going til jeg hjemme igjen. Det første plagget jeg kjøpte etter fødselen var faktisk en regnbukse, en jævlig dyr en. Tvilte sterkt om jeg noen gang kunne forsvare det kjøpet, men det kan jeg med sikkerhet gjøre nå. Regnbukse as, undervurdert det og.

Les mer Ada og Petra tar meg med!