Stikkordarkiv: treningsfilm

big magic

I går fikk jeg barne-fri nesten hele dagen for å ha kaffeslabberas med søsteren min. Da jeg reiste til Paris ga hun meg boken «big magic» skrevet at Elizabeth Gilbert, samme dame som har skrevet «eat, pray, love» som senere ble en film (jeg har verken lest eller sett filmen). Jeg har lest få bøker, og enda sjeldnere blir det etter barna ble født. Det er først nå de siste månedene jeg har fått mer interesse for bøker, og det tror jeg har med å gjøre at jeg stadig er på jakt etter inspirasjon. Jeg har blitt mer nysgjerrig, og har også lyst til å lære nye ting.

«big magic» handler om hvordan vi kan leve et kreativt liv. Hun sier noe veldig interessant; alle er kreative. Det er ikke bare enkelte personer som er et geni, alle «har» et geni – det er bare opp til hver og enkelt å ta til seg ideene som kommer på visitt i ny og ne. En idé kan sitte lenge hos meg, men ideen gidder ikke vente for alltid, den kan forflytte seg helt til den finner riktig person som faktisk er nok dedikert. Hun forklarer hvordan vi skal spille på lag med frykten som ofte kommer i samme sleng som en god idé, redselen for at du skal bomme totalt på det du tror på.

Boken handler ikke om at du skal bli en kunstner eller en rockestjerne, men hun forklarer hvordan du kan endre tankesett og leve det kreative livet du vil – et liv der nysgjerrighet veier mer enn frykt og redsel for å feile.

Søs og jeg holder hele tiden på med egne prosjekter, men nå skal vi slå oss sammen. Vi skal heie frem ideer og vi blir også mer rustet til å fighte negative tanker som kommer snikende og la være å høre på frykten som visker i øret ditt «det der er en jævlig dårlig idé», «det der har blitt gjort før» osv. 

Men mer om det senere.

Da jeg leste boken på flyet satt jeg kun å tenkte på en kafé-idé jeg har hatt gående i flere år. Parallelt med lesingen planla jeg hvordan interiøret skulle være, og da jeg måtte få det ut til en viss sidemann – fikk jeg som svar at «nå må du roe deg ned litt, først må du lage en markedsundersøkelse». Vi var i et fly, men det var tydelig hvem som ikke gadd å være oppi skyene sammen med meg. Jeg tror ikke det blir noe av akkurat den kafeen.

På lørdag røyk jeg på Høyer-salg. Kenzo forever in my heart til sytti prosent. Oh lord, det er jo bare magisk det og.


noen som trenger en frisørtime hvert fall #horeskille

Jeg er så åpen for inspirasjon om dagen så jeg fyrer løs med en trenings-video i håp om å inspirere deg til å trene ute i vinter.

 

Ha en fin kveld, YOU ROCK!

Blogglisten hits

16,5 minutter egenvekt

Det er ikke mange minuttene som skal til for å få hjertet til å pumpe. Da jeg var yngre (jeg snakker meg selv som attenåring) var jeg veldig enten/eller når det gjaldt trening. Jeg fanget ikke helheten, og det falt meg aldri inn å gå meg en tur, eller trene noen minutter på stuegulvet, for så å være fornøyd med det. Jeg hadde perioder jeg var veldig opptatt av hva jeg spiste, til deretter å gi helt faen. Det ble helt jojo på vekta av det, men hovedsakelig satt jeg altfor mye på rumpa.

Jeg syns ikke det er skremmende at jeg snart er tretti, men ofte tenker jeg; «hadde jeg bare visst», «hadde jeg bare vært tryggere», «hadde jeg bare forstått meg selv». I tillegg kunne jeg ønske jeg viste mer stolthet, og ikke var så usikker på meg selv.

Les mer 16,5 minutter egenvekt

når en liten avgjørelse..

fucker opp resten av dagen.

Jeg har vært ekstremt dårlig til å planlegge dagene i denne mammapermen. Ikke at det er viktig for meg å ha mange planer, men jeg vil gjerne få noe ut av den tiden Ada sover. Nå som hun sover lengre enn et kvarter om gangen, kan jeg faktisk sove når hun sover. Det er mye annet jeg vil gjøre mens hun sover, men akkurat nå er det nummer én, hvis jeg er trøtt. Sove er det eneste jeg absolutt ikke kan gjøre mens hun er våken.

Det er mye enklere å planlegge dagene nå som rutinene begynner å ta form – men akkurat i dag ødela jeg det hele med én eneste dårlig beregning.

Vi stod opp som vanlig, og jeg slapp å levere i barnehagen. Det er digg å slippe for den lengste søvnen har hun fra ni. Leverer jeg i barnehagen tar hun blunden i vognen på vei til barnehagen og da er sjansen for å ta igjen den tapte søvnen tapt. Vi var klare for å stikke på SatsElixia klokken halvtolv. Det gjenstod bare å slenge henne på ryggen å tusle ned. HAHA, as if!

Les mer når en liten avgjørelse..

Ro i sjela/sjalet

En liten stund nå så har jenta nektet å ligge i vogna. Det er ganske uvant for meg, for med jr. så måtte jeg trille Oslo rundt for å få litt space. Mens nå må det bæres. HELE TIDEN! Jeg brukte mye bæresjal med jr. i starten og, men ikke SÅ mye som jeg må nå. I tillegg til bæresjalet så bruker jeg bæresele, men etter en hel dag med bæring så merker jeg en betydelig forskjell på ryggen. Etter en dag med bæreselen verker det i ryggen, mens med sjalet så merker jeg så og si ingenting. Jeg ble veldig inspirert av Vilde Said sitt innlegg om bæring, så jeg tok det fram igjen etter jeg hadde begynt med bæreselen.

Så var det den treningen!!

Det har ikke vært så lett å trene mens hun sover, for hun sovner jo bare på meg. 

På tide å tenke nytt, og finne vår greie – sjekk ut pilotprosjektet nedenfor. Dette kommer jeg til å fortsette med, for jeg ble SVETT (selv om det kunne minne meg om morgengymnastikken farmor tok i senga).

 


Slapp a Ada, må tåle litt møkk! 

 Jeg rekker aldri å dusje. 

Men barna mine er alltid rene da.

 Dette er den nye mammasveisen.

Jeg fikk hvertfall ro i sjela, rolig baby og strammere rumpe, alt på samme tid – kinderegget sitt det. Prøv!

PS. den siste plankeøvelsen ser kanskje litt crazy ut, men det føltes trygt som en skuddsikker vest. Hun ligger bare å slækkern i en hengekøye, du får se det på den måten (men la være å ta den hvis du er så svak at du kan deise ned på magen). Som sagt, jeg har ingen utdannelse når det angår trening. Og forresten, Ada ligger med magen mot min.

 

 

 

 

Blogglisten hits