Stikkordarkiv: trilletur

sykdom og alenebarn

Jeg hamstrer antibiotika for harde livet. I forrige uke var jeg hos legen og fikk påvist streptokokker. Legen spurte om jeg trengte sykemelding, og jeg bare «neida, jeg er i mammaperm». I tillegg til halsvondt ville pappaen at jeg skulle undersøke flere ting. Som for eksempel blodprosenten. Den var ekstremt lav i svangerskapet, og siden jeg føler kroppen min er en slapp wienerpølse om dagen hadde det vært greit med en liten statusoppdatering. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake å ta flere tester når jeg var ferdig med penicillinkuren.

Men tilbake til sykemeldingen. I utgangspunktet kan jeg ikke ta meg fri fra barnet, men etter litt diskusjon tok pappa med Ada på kjøps-møte på jobben. Hun gikk på rundgang rundt møtebordet mens de snakket om viktige ting og sånn. Jeg på min side fikk lest siste utgave av Shape Up, sovet og tatt et varmt bad. Hadde jeg vært i arbeid ville jeg nok takket ja til et par dager sykemelding, jeg følte meg i såpass gusten form. Men da jeg satt i bilen på vei hjem, kom jeg på at jeg faktisk er i arbeid. Det er en baby som krever min fulle oppmerksomhet tjuefire syv. Burde jeg ikke da bedt om en sykemelding?

Jeg fant dette på Nav sine sider: Stønadsperioden kan utsettes dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon.

Allikevel tror jeg ikke det er mange som tenker på det. Her hjemme var vi litt uenige om hva som var best for meg, den dagen jeg var syk og alene hjemme med Ada. Hvis jeg uansett ikke fikk fri fra barnet kunne jeg like greit trille meg en tur. Dager jeg er inne hele dagen er ofte vanskeligere enn hvis jeg er ute. Denne dagen orket jeg ikke mye grining på toppen av det hele. Derfor konstaterer jeg at: jeg syns det er bedre å være syk ute (dersom jeg uansett må ha ansvar for et barn). Det betyr ikke at jeg ikke er syk, men at det for meg er like viktig å holde det mentale som det fysiske i sjakk. For vår del er det vanskelig for pappa å være hjemme, men den andre dagen ba jeg han ta Ada noen timer så jeg faktisk fikk tatt det med ro. Jeg kan ikke huske sist jeg var alene hjemme.

Les mer sykdom og alenebarn

Fresh start!

God morgen ❤️

Jeg har hatt en liten pause fra treningssenteret de siste ukene. Jeg er så glad i høsten, og spesielt den friske luften som er ute nå! Ada sover to veldig gode økter, og da er det enklere å planlegge de lengre turene.

I går bestemte jeg meg for å gå til Ada våknet, og det gjorde hun etter 10 km. Det passet fint for da var vi fremme på Aker Brygge. De har et ganske fancy ammerom med stelle-matte i skinn, og det er så lettvint å gå rundt der for det meste er nytt og tilrettelagt for rullestolbrukere aka oss med barnevogner. Ulempen er at det finnes så mye fint der, og jeg trenger ikke shoppe noe mer nå.

Noen dager trenger jeg en ekstra strekk før eller etter gåturene.

  

Nå skal jeg levere jr. i barnehagen og hvis jeg gidder skal jeg prøve å løpe litt på mølla  på SatsElixia etterpå. Kjenner jeg trenger å svette litt og! Litt senere skal jeg på 6-måneders kontroll med Ada. Denne permisjonen bare flyr avgårde, og hun vokser altfor fort!

Ha en deilig dag inne eller ute.

– Siri

Blogglisten hits

når en liten avgjørelse..

fucker opp resten av dagen.

Jeg har vært ekstremt dårlig til å planlegge dagene i denne mammapermen. Ikke at det er viktig for meg å ha mange planer, men jeg vil gjerne få noe ut av den tiden Ada sover. Nå som hun sover lengre enn et kvarter om gangen, kan jeg faktisk sove når hun sover. Det er mye annet jeg vil gjøre mens hun sover, men akkurat nå er det nummer én, hvis jeg er trøtt. Sove er det eneste jeg absolutt ikke kan gjøre mens hun er våken.

Det er mye enklere å planlegge dagene nå som rutinene begynner å ta form – men akkurat i dag ødela jeg det hele med én eneste dårlig beregning.

Vi stod opp som vanlig, og jeg slapp å levere i barnehagen. Det er digg å slippe for den lengste søvnen har hun fra ni. Leverer jeg i barnehagen tar hun blunden i vognen på vei til barnehagen og da er sjansen for å ta igjen den tapte søvnen tapt. Vi var klare for å stikke på SatsElixia klokken halvtolv. Det gjenstod bare å slenge henne på ryggen å tusle ned. HAHA, as if!

Les mer når en liten avgjørelse..

Ada og Petra tar meg med!

For en dag, hvert fall i Oslo! Sommer’n kom tidlig i år, as. Resten av uka har Petra herjet da. Ada sover fortsatt dårlig om natten. I natt ga jeg opp kampen og ga henne mat – men til gjengjeld har hun begynt å sove to gode, lange økter i løpet av dagen. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men fy søren jeg har savnet alle gåturene jeg hadde med jr. i vogna. Det er en grunn til at jeg kalte meg jentasomgikk. Jeg har aldri noensinne gått så mye som jeg gjorde med han. Nå som Ada sover bra om dagen, er jeg ikke lenger redd for å gå ut på lengre turer med henne også, og det har reddet meg denne uka som jeg verken har klart å trene, eller fått lov til å sove. Å gå tur er undervurdert trening, det er trening. For lange turer kan det være lurt å ta med litt vann, og kanskje noe å spise, i ryggsekken (turgåing for dummies).

Det har ikke vært det ideelle tur-været akkurat, men det har ikke vært noen hinder. Ada og Petra har tatt meg med! Jeg har alltid likt å løpe i regnet, det er noe veldig befriende med det. Med noe hardcore rap på ørene, later jeg ofte som jeg er med i en gangsterfilm. Du vet, han eller hun som løper av seg sinnet og kanskje flykter fra problemene sine, eller bare bearbeider de. Klarer ikke helt beskrive det, ser hvert fall sykt digg ut på film. Jeg er i alle fall i den riktige sonen, om jeg er der. Det er bare litt vanskeligere i virkeligheten. Jeg har funnet ut at det samme gjelder trilleturer i øsende pøsregn. Det er alltid kjipt med de første dråpene som drypper ned ansiktet, eller på buksa – men så etter hvert må jeg bare gi meg tapt til regnet. Jeg liker ikke være kald, så da er jeg pent nødt til å keep on going til jeg hjemme igjen. Det første plagget jeg kjøpte etter fødselen var faktisk en regnbukse, en jævlig dyr en. Tvilte sterkt om jeg noen gang kunne forsvare det kjøpet, men det kan jeg med sikkerhet gjøre nå. Regnbukse as, undervurdert det og.

Les mer Ada og Petra tar meg med!